onsdag 13. mai 2015

Humør og humle på ølkurs

 
Det er tidlig torsdag kveld. I et trangt lite lokale i kjelleren på Beer Palace sitter en forventningsfull gjeng med ølhunder. Det er ølkurs hos Ølakademiet, og jeg er tilstede under hæsjtaggen #nåskaljegpinadølikeøl.

Jeg synes øl er spennende og ønsker den eksplosive ølinteressen og de mange nye mikrobryggeriene velkommen. Det er bare ett problem. Jeg liker ikke øl! Jeg har øvet og øvet i mange år. Se  her og her. Men nei, det går ikke så bra. Nå prøver jeg igjen, for en gang må det da gå an å få ned et glass av det beske, brune brygg. 

Øl-akademiet ble startet i 2008 og har bygget seg opp til å bli ledende kursleverandør innen fagfeltet øl. I starten var det mest øltyper det gikk i, men nå er det også ølbryggerkurs og kurs i hva slags øl man kan bruke til ulike typer mat, deriblant øl til sjokolade og øl til ost. Kursene holdes i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Det er kursholder Bjørn Erik Løken som skal ta oss gjennom ølets verden denne kvelden. Han begynner å fortelle at glasset foran oss inneholder Hansa Pils, det mest unorske ølet i Norge i og med at Bergen regnes som eget land. Deretter skåler vi og kurset er i gang.

Denne kvelden skal det smakes fem ulike typer øl. Men først skal vi lære hvordan man skal smake øl. Se, snuse og smake er kjent stoff fra min vinverden, men her inkluderes også skjenke, skåle og svelge.
Kronologisk starter det altså med forsiktig skjenking i glass, gjerne med stett slik at ølet holder seg friskere og kjøligere. Glasset holdes i 45 graders vinkel og skummet skal danne et par centimeters tykt lag på toppen.
Deretter skal man se på ølet for å finne ut hva man har i vente.  Er det lyst, mørkt, grumsete, klart? Sniffingen eller snusingen er også for å finne ut hva som venter, og som kjent henger lukt og smak nøye sammen.
Skålingen må til for at vi skal bli i godt humør. Da smaker ølet bedre og praten går lettere. Så fort skålen er unnagjort står smakingen for tur og det er først og fremst bitterhet og sødme man kjenner etter. Det er denne bitterheten som kjennes langt bak i svelget som gjør at ølet må helt ned for å få smakt skikkelig på det. ­Alle svelger. – Det er derfor det er morsommere å gå på ølkurs enn vinkurs, sier kveldens ølvert.

Så er det klart for smaking, øllære og gode historier. Mellom de forskjellige smaksprøvene forteller Løken om kornet, maltet, vannet og gjæren. Han lærer oss om renhetsloven og historikk samtidig som det renner over av vittigheter på en avslappet og lite påtatt måte. God timing og akkurat passe blandingsdose av humor og lærdom.

Ølet denne kvelden kom fra alle kanter av verden og under er mine smaksnotater. Korriger meg gjerne hvis jeg har oppfattet navn eller noe annet feil. Jeg skrev så det sprutet underveis og kan fort ha misoppfattet noe.

Blanche du Mont Witbier, Frankrike
Belgisk stil tilsatt koriander og sitrusskall. Meget lys farge. Fruktig, sitrusaktig med klementin og apsikat, frisk og leskende, men samtidig smaksrik.
Passer til skalldyr som reker naturell med majones og sitron, og også til å koke blåskjell i.

Amundsen Bryggeri Pale Ale, Norge
Noe mørkere på farge, gylden. God fruktighet fra humle, en del bitterhet, lite sødme. Smaker tydelig av grapefrukt med noe urter.

Edge Brewing Hoptimista IPA, Spania (Barcelona)
Enda mørkere. Gyldenbrun. Fruktig både på duft og smak. Mye smak med preg av tropisk fukt og drops (noe av det samme jeg finner i bedre irsk whisky som Middleton). Mer bitterhet i ettersmak enn tidligere i smakskurven. God på smak, selv om den bitre finishen lugger litt i min bitterfølsomme munn.

Steenbrugge Dubbel Brun, Belgia
Mellombrun med oransjeskjær, forventet et tyngre øl, men det er mer middels. Dufter vørterøl og oksidert eple. Kongen av Danmark og brunt sukker (uten å være søt) på smak. Ikke så verst på bitterhet, men mangler litt friskhet?

Founders Breakfast Stout, USA
Bekmørt, tyktflytende øl med stor bitterhet, men også en del sødme. Mørkbrent kaffe og iscappuchino og mørkt, syrlig dansk rugbrød på smak. Avansert drikke.

Min rangering gir den spanske Hoptimista på topp, fulgt av witbier, Steenbrugge Dubbel Brun, Pale Ale fra Amundsen og til slutt Breakfast stout som var i tøffeste laget.

Etter to timer tar vi vår siste skål for et virkelig artig kurs med humør, humle og humor. Ølakademiets dyktig foredragsholder porsjonerer ut morsomheter og store ølkunnskap i akkurat passe doser. Når lære og latter går hånd i hånd går tiden fort. Ølkurs hos ølakademiet anbefales på det varmeste.

Liker jeg øl bedre etter dette kurset? Njaaa- egentlig ikke. Glassene mine sto ganske så urørte, og jeg er ikke helt rede til å slutte meg til sitatet om at ”øl er beviset på at Gud elsker mennesker”. 
Men jeg fortsetter å øve…


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar