torsdag 18. september 2014

Swartland – Sør-Afrikas upolerte diamant

Som så mange før meg falt jeg pladask for Sør-Afrika etter å ha besøkt landet i fjor høst. Under kan du lese om mitt besøk i Swartland, en region som lager suverene viner av syrah og chenin blanc. Artikkelen sto på trykk i Vinforum nr. 1/2014

Foto: Mullineux Wines
Det er oktober og vår i Sør-Afrika. Jeg er i Riebeek Kasteel, en søvnig liten småby i Swartland ca. 70 kilometer nord for Cape Town. Byen kan beskrives som et sted der du ikke trenger å låse døra. Atmosfæren er avslappet og uformell. Jeg har tatt turen for å besøke Mullineux Wines som representerer den nye Swartlandbølgen og passer samtidig på å stikke innom Allesverloren, distriktets eldste vingård.

Den brede dalen der hveteåkrene dominerer kalles gjerne for Sør-Afrikas brødkurv. Navnet Swartland kommer av den utrydningstruede planten renosterbos som pleide å farge landskapet mørkt en periode av året når det regnet. Vinmarkene ligger oppe i dalsidene der det ikke kan dyrkes korn. Til sammen dekker de knapt 14 000 hektar. Klimaet er varmt og tørt, med middeltemperaturer mellom 25-35 grader og årlig regnfall på mellom 450-600 mm.

De siste 15 årene har Swartland utviklet seg fra å være et område med billige hverdagsviner og ettertraktede sterkviner til en dynamisk og spennende region som åpner øynene til stadig flere kvalitetssøkende vindrikkere. Den viktigste grunnen til det er Swartland Independant Producers (SIP), en gruppe produsenter som søker etter et ærlig uttrykk av voksestedet i vinene de produserer. For å få til dette ærlige uttrykket har gruppen satt opp et rammeverk  som produsentene må forholde seg til.

Først og fremst må alle druer komme fra Swartland, produsenten må ha base i her og vinen må produseres og lagres i regionen. Produsenten må tappe minst 80 % av produksjonen sin selv, og det på glassflasker.
Videre må SIP viner må inneholde minst 90 % av de følgende druesorter: carignan, cinsault, grenache noir, mourvèdre, pinotage, syrah, tinta barocca (røde) og chenin blanc, clairette blanche, grenache blanc, groendruif, marsanne, muscat d’Alexandrie, muscat de frontignan, roussanne, vaalblaar, viognier (hvite). Merk at cabernet sauvignon, merlot, chardonnay og sauvignon blanc ikke står på lista. Dette til tross for at disse variantene er utbredt i regionen.

Vinene må være naturlig produsert. Dette defineres som ingen tilsatt gjær eller gjærsupplement, ingen justering av syre eller tilsetning av tanniner, ingen kjemisk filtrering, ingen tilsetning av vann i mosten, eller annen form for endring av vinens bestanddeler. Svovelbruk er tillatt, men produsentene oppfordres til moderat tilsetning.

For på kvalitetssikre produktet blir det gjort analyser av ugjæret druemost i innhøstingsperioden og disse analysene sammenlignes med analyser gjort av den ferdige vinen etter flasketapping.

Mullineux Wines er en markant aktør i den nye Swartlandbevegelsen. Ekteparet Chris og Andrea Mullineux etablerte seg i Swartland i 2007 og har allerede opparbeidet seg et solid rykte.
Chris er født i Cape Town, oppvokst i Johannesburg og utdannet seg innen økonomi i Stellenbosch da vinen fanget ham. Han fortsatte med ønologistudier og da studiene var vel i havn dro han til Swartlands nabodistrikt Tulbagh der han var med i etablering av en liten, økologisk vingård. I tillegg til flere sørafrikanske vingårder har han også jobbet i Frankrike og California.

Andrea på sin side er oppvokst i San Francisco. Hun fullførte utdannelse i vitikultur og Ønologi på University of California, Davis og jobbet deretter hos produsenter i Napa. I sin søken etter bredere erfaring dro hun til Sør-Afrika der hun jobbet for Waterford i Stellenbosch før hun fortsatte til Frankrike.

Foto: Mullineux
Det var på en Champagne-festival i Frankrike de to møttes. De forelsket seg og dro tilbake til Sør-Afrika for å skape noe eget. Valget falt på Swartland og i 2008 kom den førte årgangen Mullineux. Vinene eksporteres til en rekke land, inkludert Storbritannia, USA, Skandinavia, Australia og en rekke andre. Vinen selges også på hjemmemarkedet.

Jeg rusler over gata fra det lokale hotellet The Royal Riebeek og banker på den tunge tredøren som leder inn til Chris og Andreas vinkjeller. Det er trangt mellom de store fatene og det er hektisk aktivitet med å få fikset et ventilasjonsanlegg som har brutt sammen.

–Hvorfor Swartland? spør jeg. 
­– Jo, vi kikket oss litt rundt og tror at vi kan lage fantastisk vin her. På chenin blanc og syrah, på de andre Rhône-variantene. Jordsmonnet ligner litt på Rhône og det er mange vinmarker med gamle vinstokker. De yngste er om lag 30 år og de eldste er langt over 60 år gamle.
Mullineux eier ingen vinmarker selv. De leaser 30 parseller fra bønder i området. Størrelsen varierer fra 10 rader og oppover. – Da jeg jobbet i Tulbagh kjøpte vi inn druer fra mange steder, og druene herfra var alltid best. Vi visste derfor at vi kunne lage de beste vinene her i Swartland, sier Chris. ­– Vi kjenner bøndene. Det er mange vinmarker, men ikke mange produsenter. De selger heller druene sine til kooperativer. Vi betaler per hektar og jobber med bøndene. De fleste er jo ikke spesialisert på vindruer. De driver generelt landbruk og har sauer og alt mulig. Vi snakker med bøndene ukentlig og for å oppnå den beste kvaliteten sender vi inn vårt eget team for å jobbe med vinmarkene. Disse gamle vinstokkene har lav avkasting på rundt 30-35 hl/ha. Dette er ikke økonomisk, så mange bønder vil ta dem opp og plante nytt. Men vi betaler bedre pris og da beholder de den gamle vinmarken.

Mens vi snakker om dette har vi begynt å smake vin. ­–Når vi startet så vi at noen fat hadde mer kompleksitet. Dette var fra de gamle vinstokkene. Vi bestemte oss derfor for å bruke disse til våre toppviner og i tillegg lage to rimeligere hverdagsviner, rød og hvit Kloof street. Alle byer i Sør-Afrika har ei gate som heter Kloof street. Det er noe folk kan gjenkjenne seg i.

Kloof street Chenin 2013 er en tankgjæret vin laget av druer fra 30-35 år gamle stokker med sjarmerende mineraler, frisk syre og ren, flott frukt.  
­–Kalles ikke chenin blanc for steen i Sør-Afrika? prøver jeg meg.
Det flires. ­– Nei, ikke nå lenger. Men alle tror det. Det star i de gamle lærebøkene, men slik er det ikke. Stop using that, folks! Hvis man ser steen på etiketten betyr det at det er en vin med ”retro-stil”, og ikke det vi lager i dag.

Kloof street Swartland Rouge 2012 er basert på syrah (87%) med carignan og cinsault som utfyllende komponenter. Vinen er lagret i 11 måneder på fransk eik. Med vinen i munnen trekkes tankene  umiddelbart til det sørlige Rhône, men denne virker saftigere med friskere syre. Det varme klimaet kjennes i frukten, men det er mer som en skål av modne, friske bær enn av syltetøy.

Så er vi klar for de seriøse vinene. Den hvite Mullineux 2012 består av 76 % chenin blanc fra 80 år gamle frittstående busker, 16 % clairette blanc, over 40 år gamle, og 8 % viognier. Viognier klarer lett å oppnå 16 % med full modning og gir veldig mye slik at mengden viognier i blenden aldri er større enn 8 %. Clairette er fullmoden på 11 % og er med i blenden for å få ned alkoholen og tilføre friskhet. Vinen er fatgjæret på ny foudre og barrique, og videre lagret 11 måneder på fat uten annen begrunnelse enn at de etter den tid trengte fatene til den nye årgangen. Vinen slippes i mars men blir bedre med lenger modning på flaske. Nå er den intenst tilstede med floral aroma kombinert med en nøtteaktig, rik smak. Syren er dempet i forhold til ren chenin blanc, men gir en nydelig vibrerende stråle gjennom smakskurven. Så dreier samtalen over på ribbe til jul og hvordan akkurat denne vinen må passe utmerket.

Den røde Mullineux Syrah 2012 er 100 % syrah fra syv forskjellige vinmarker og tre forskjellige jordtyper. Den østlige delen av Swartland, rundt Riebeek Kasteel og Porseleinberg består av Malmsbury skifer med mye iblandet leire. Leiren gir gode vannreserver for plantene. Druene fra dette jordsmonnet er små og konsentrerte, med tykt skall, og har blå frukt med en jordlig karakter. Den rike strukturen med høy syre og tannin gjør dette til ryggraden i blenden.   

I Perderberg  er det forvitret granitt og leire. Dyp sandjord drenerer godt og leiren holder på fuktighet. Druene  blir større når de vokser i dette jordsmonnet, har tynnere skall og er mer parfymert.

Det tredje jordsmonnet er rød, jernrik jord med mye grus over grunnfjell av skiferleire. Jorda er godt drenert og karrig. Plantene sliter med å vokse, men med det nederste leirelaget unngår man alvorlig vannstress på sensommeren. Druene herfra gir tanniner og kompleksitet og er bindeleddet som knytter det hele sammen.

Alle druene håndplukkes og vinifiseres separat. En del av druene gjæres også i hele klaser. Vinen lagres så på foudre i 11 måneder. Det blendes på våren og igjen rett før flasketapping.

Mullineux Syrah 2011 har alt man ønsker seg i en syrah. En betagende nese som er så ren, så ren. Bjørnebær, et dryss nykvernet svart pepper og mineraler på smak. Intens, frisk og levende med modne tanniner og en overraskende kjølig friskhet.
 
Foto: Mullineux Wines
­– Hva gjør dere for å få så friske viner i dette varme klimaet? undrer jeg. ­­ – Overmodne druer kan være et problem her, svarer Chris, men vi har stor variasjon mellom dag- og nattetemperaturer. Vi plukker tidligere enn de fleste. Vi plukker på smak og høster inn i slutten av januar. Vinene er et uttrykk for jordsmonnet, vinmarker med god helse og omhyggelig vinmaking. Vi har ikke en hands-off filosofi. Det er altfor risikabelt, men vi gjør minst mulig. Vi har en naturlig alkoholgjæring og malolaktisk gjæring. Vi tilsetter ikke gjær, enzymer eller syre. Vi benytter verken klaring eller filtrering. Vi bruker svært lite ny eik. Vi kjøper inn en ny foudre i året, så fatene våre er 2-7 år gamle. Disse vinene passer inn i naturvinkategorien, men vi vil ikke plassere dem der. Vi vil uttrykke terroir og vise fram regionens kvalitet.

Tilslutt får jeg smake Mullineux Straw Wine. Denne søte vinen av chenin blanc har fått tre ukers hengetid på snorer utendørs etter høsting. På denne tiden øker sukkernivåene fra 23 brix til 52. Druene presses langsomt over tre dager og mosten fylles på gamle fat. Noen fylles helt fulle, andre halvfulle. Ingen svovel tilsettes. Etter langsom gjæring som kan ta opp mot ni måneder, stikkes vinen om, blendes, tilsettes svovel og has tilbake på fat en periode før tapping. Den ravgule vinen er umulig å spytte ut. Halvflasken har vært åpen i 13 dager, men er frisk og levende. Tropisk karakter med ananas, tørket aprikos, honning og en nøtteaktig kompleksitet løftes av en flott syre på 10-12 gram/l. Et verdig punktum på besøket.

Et lite 10-minutt unna Riebeek Kasteel ligger Allesverloren, Swartlands eldste vingård. Jeg drar innom og tar en prat med Danie Malan, femte generasjon på Allesverloren. Ifølge brosjyren kan gårdens historie spores tilbake til 1696. Da var gården eid av ei enke ved navn Cloete. Nybyggerne levde enkelt og hadde bare råd til det aller nødvendigste for å klare seg. For å kjøpe redskap og å gå i kirken måtte de kjøre hest og vogn den lange, humpete veien inn til Stellenbosch. Det var etter en slik tur i 1704 de kom hjem til et forferdelig syn. Huset deres var plyndret og hele gården var brent ned til grunnen. ”Alles verloren” gråt de - ”Alt er tapt” 
Men den tøffe enken bygde opp igjen gården, og ironisk nok kalte hun den Allesverloren. Om lag 100 år etter ble de første druene plantet og i 1872 tok familien Malan over gården.

Jeg rusler opp bakken til det gamle huset og blir møtt av en gammel schäfer som virker interessert i hvilke anliggende jeg måtte ha, men forholder seg rolig. Danie kommer slentrende ut av huset og byr på en kopp kaffe på terrassen. Vi ser utover vinmarkene som dekker 160 av de totale 227 hektarene. Her dyrkes en rekke druesorter, deriblant flere av portugisisk opprinnelse som tinta barocca og touriga nacional. Bestefaren plantet disse vinstokkene, men den sørafrikanske “portvinen” selger ikke like bra som før, og druene brukes nå hovedsakelig til svakvin.
 
Utsikt fra Allesverloren. Foto: H. Jaksland
Malan-familien betegnes som en av de tidligere pionérene i Swartland. De var de første som laget vin her og har ikke vært redd for å introdusere nye sorter i regionen. Faren til Danie plantet cabernet sauvignon, noe ingen mente ville fungere. Druen står heller ikke blant de godkjente på Swartland Independent-lista. Nå er Allesverloren Cabernet Sauvignon husets flaggskip.  ­– Vi kan ikke alle dyrke de samme kultivarene, sier Danie. Vi må ha noen forskjellige. Prøve noe nytt.

Når jeg er på besøk er beskjæringen akkurat ferdig, nå skal det sprøytes, gjødsles og vannes. Det meste høstes med maskin, med unntak av noen parseller som høstes for hånd. 

– Jeg er en vinmaker fra den nye-verden, sier Danie, men… legger han til, det er den gamle verden som ligger mitt hjerte nærmest. –Jeg er en bonde som lager vin. Jeg er bonde i hjerte og sjel. Han peker på føttene sine. – Jeg går helst i slitte gummistøvler.
Danie Malan bruker bare kultivert gjær i sin produksjon. Når vinen gjærer er det massive mengder gjærsporer overalt, sier han. Det er viktig å ha kontroll. Man kan aldri vite hvilke gjærsporer som tar over og fullfører gjæringen. Det kan være villgjær eller kultivert gjær fra naboen opptil 15 kilometer unna i lufta. – Når vi starter fermentering her får ikke damene til å bake brød med godt resultat. Det er gjærsporer overalt.
Vi tar en titt på kjelleren. Det er tomt her nå. Rent og pent. Vinene som ennå ligger på fat befinner seg i Stellenbosch. Danie drar dit for å smake annenhver måned, mens assistenten hans er der hver 14. dag.

Danie Malan Foto: H. Jaksland
Jeg spør ham om hva han egentlig synes om Swartland Independent-produsentene. – Jo, det er flott, svarer han. – Jo flere vi er her, jo bedre. Det er et pluss for området. Noen er veldig opptatt av dette, andre liker det ikke. De fleste vinene er vellaget. Det vanskeligste i Sør-Afrika er hjemmemarkedet. De er ikke så villige til å betale for vin her. Det er en utfordring for de nye. Jeg prøver å finne en balanse mellom kvalitet og lønnsomhet. Det er en business, det her. Vi må tjene penger for å overleve. Jeg selger en del i hjemmemarkedet, men eksporterer mer.

Jeg har en liten hemmelighet, smiler Danie lurt og skrår over gårdsplassen til en garasjelignende bygning. Han låser opp og viser fram et rom med noen rekker med barriques. – Jeg lager en Douro-blend, sier han entusiastisk. Det er et prøveprosjekt på 6500 flasker. Vinbonden er altså ikke ferdige med å utforske nye muligheter han heller.

Jeg smaker raskt gjennom vinene i Allesverlorens smakerom før jeg drar. Konklusjonen er vellagede viner av godt fruktmateriale, laget i en moderne stil til en hyggelig pris.

Vel hjemme smaker jeg Mullineux Syrah 2011 opp mot Allesverloren Shiraz 2011 og blir overrasket over hvor godt ut av det Allesverloren kommer. Druene kommer fra stokker på godt over 40 år med lav avkastning. Bare enkelte parseller er vannet og druene høstes for hånd. Eikepreget er merkbart med vanilje og krydder, men frukten er konsentrert og tydelig slik at vinen ikke fremstår ubalansert. Mullineux er fortsatt en arketypisk syrah med nydelig bærfrukt og friskhet som forsterker det kjølige uttrykket. Begge viner har alkohol på 14 %, men den er mest merkbar i Allesverloren. De er begge druetypiske i hver sin stil. To bilder av syrah i Swartland.

Vi blir vel alle forført av hardtarbeidende pionerer som går mot strømmen. Som er kompromissløse og lager fantastisk vin. Hvorfor skulle vi ikke det? Men midt i forelskelsen er det lett å glemme de kritiske spørsmålene. Kan garagist-vinene fra Swartland være økonomisk lønnsomme i det lange løp?  Vil et strikt sertifiseringssystem sikre kvalitet i vinen i fremtida og vil det fremme eller være til hinder for nye generasjoner med nye tanker?
De to produsentene i Swartland representerer to retninger. Den konvensjonelle bonden med en mer kommersielle stil og vinmakeren med filosofi om et ærlig uttrykk for voksestedet. Begge jobber hardt og skaper gode viner. De forskjellige filosofiene er en berikelse og bidrar til økende mangfold i Swartland. Jeg sier ja, takk begge deler.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar