onsdag 13. mars 2013

Besøk hos Antinori - del 2: Supertoskanere



En viktig del av Antinorifamiliens historie er utviklingen av det som kalles supertoskanere.

Siste dag hos Antinori går til Bolgheri i Maremma-området ute ved kysten. Området var inntil 70-tallet mest kjent for rosé- og hvitviner, men nå er det supertoskanere som gjelder. Vi skal til Aninoris vingård Guada al Tasso som betyr ”der grevlingen passerer”. Omvisningen i vinmarken var spesiell. To skinnende hvite hester av edel rase var spent for vogna, og i trav med høye kneløft bar det rundt på den 300 hektar store eiendommen som i tillegg til vin også dyrker grønnsaker og aler opp svin og veddløpshester. Det er visstnok i Bolgheri Antinori-familien føler seg mest hjemme. Det er forståelig. Bolgheri har flott natur, jaktmuligheter, kort vei til Middelhavet og ikke minst, fantastiske viner med kjente navn som Sassicaia og Ornellaia.

Guado al Tasso - der grevlingen tasser forbi
Reglene for å lage vin i Italia er strikte. For å få lov å bruke kvalitetsbetegnelsen DOC eller DOCG må vinen ha de rette druene, bruke de rette metodene og selvfølgelig dyrkes på rett sted. Dette er vel og bra på mange måter, men av og til er det noen som utfordrer regelverket. De bruker andre druer og lager sine egne regler. Vinen blir da klassifisert som bordvin – Vino da Tavola, og i senere tid IGT, Indicazione Geografica Tipica

Det er dette som er bakgrunnen for fødselen av supertoskanere. På 70-tallet begynte flere vinmakere å eksperimentere. Inspirasjonskilden var de store vinene fra Bordeaux på druesortene cabernet og merlot. Den mest markante pioneren var Piero Antinori. Tignanello var i utgangspunktet en vanlig Chianti før Antinori startet forvandlingen mot supertoskaner. Han droppet å bruke de store, gamle slovenske eikefatene og brukte i stedet mindre franske eikefat. Senere byttet han ut den obligatoriske lille andelen grønne druer med cabernet sauvignon. Følgelig ble vinene klassifisert som bordvin. Men Tignanello var ikke en vanlig enkel og kjedelig bordvin. Det var en vin av høy kvalitet. Supertoskaner ble et begrep.

Kvaliteten på disse vinene har senere ført til forandringer i regelverket, slik at flere supertoskanere nå kan kalle seg chianti classico. Likevel velger de fleste å beholde navnet supertoskaner.

Supertoskanere er også på markedet i Norge. De koster flesk, og man kan jo spørre seg om de er verdt prisen. Men at de er flotte viner kan man ikke komme bort fra.

Tignanello-vinmarken
Tignanello 2008
Varenr. 5000601 - Pris: Kr. 499,90
Druer: 80% sangiovese, 15% cabernet sauvignon, 5% cabernet franc.

Jeg har smakt tre årganger av Tignanello i år. 2009 er meget lukket og ung. Moreller, kirsebær, snev av solbær på duft. Tørr og tanninrik. Eik ikke integrert ennå.
2008 (i salg nå) er en kjøligere årgang. Duft av solbær og kirsebær med hint av viltblod og lær. Ung vin med mørk frukt, modne tanniner, fast struktur. Mineraler, noen bitre fattoner tilslutt, men pent eiket
1999 er moden og åpen. Kirsebær, mynte, fat, lær, mokka, rulletobakk på duft. Stram og fin, og bevis på et disse vinene trenger tid.


Guado al Tasso 2007
Varenr. 5000701 - Pris: Kr. 529,90
Druer: 60% cabernet sauvignon, 30% merlot, 10% syrah og andre druer.

Elegant og kompleks vin med duft av solbær, mynte og lavendel. Modne tanniner, fyldig, bløt og konsentrert med solbærdominert smak og fint eikepreg. Vellaget og meget god. Godt kjøp. (2008)

Solaia 2007
Varenr. 4805201 - Pris: Kr. 1500,-
Druer: 75% cabernet sauvignon, 5% cabernet franc, 20% sangiovese

2007-årgangen er så ung, så ung. Fargen er tett og nesten svartrød. Litt lukket i duften før det anes modne, mørke bær, moreller, solbær, tobakk, vanilje og et ørlite hint av spearmint. Fyldig og fast vin. Tanninene dominerer noe over frukten nå, den trykkes ned i bakgrunnen der den ligger og ulmer. Tåler fint opp mot 10 års lagring før den smakes på nytt. Herlig vin, men er den verdt 1500 kroner?


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar