søndag 8. april 2012

Jakten på prosentene

– Denne ser god ut. Det står at den passer til skalldyr også.
– Hvor mange prosent holder den da?
– 8,5 %
– Fysj, nei. Det er aaalt for lite, da må vi ta noe annet.

I årenes løp har jeg hørt dette hundrevis av ganger. Spesielt fra eldre damer. De er noen av de verste prosentjegerne blant oss. Ungdommen er ikke borte de heller, der de misfornøyd kikker etter tallet på etiketten på favorittvinen. Den heter gjerne noe med Asti og tallet som forteller om alkoholprosenten strekker seg sjelden til over sju. 

Hva er det disse alkoholjegerne egentlig er ute etter? Er det beruselsen eller den gode smaken? For vindrikkeren tror jeg de fleste egentlig er ute etter den gode smaken. Eller er jeg naiv nå? Det burde jo være smaken som teller. Hvis kun beruselse er et mål finnes det langt mer effektive drikkevarer å oppdrive.

Kanskje er det en iboende gjerrighet hos folk som slår ut. Det føles kanskje ut som om man får mer for pengene ved å velge vinen med mest alkohol. Men det stemmer ikke. Alkoholgiftene øker med alkoholstyrken og velger du vinen på 13,5 % betaler du omtrent 15 kroner mer i avgift enn om du hadde plukket med deg den på 8,5 %. 

En alkoholgjæring må finne sted for at friske druer skal bli til vin. Alkoholen spiller en rolle for smak og balanse. Gitt at de har samme nivå av sukker vil viner med høyt alkoholinnhold gjerne oppleves som noe søtere og fyldigere enn vinen med lav alkohol som kan virke tynn og syrlig. 

Når gjæringen pågår omdannes sukkeret i druene til alkohol. En metode for å skape en halvtørr eller søtlig vin er å stoppe gjæringen før alt sukkeret er brukt opp. Resultatet er at vinen ender opp på 8,5 % med en del restsukker i behold. Vinen vil ikke oppleves skvipete da sukkeret gjør den fyldigere i munnen. 

Er alkoholen for høy kjenner man en varm, brennende følelse i ettersmaken. Den kan også kjennes ubehaglig i nesen når man lukter på vinen. Høy alkohol vil også dekke over de finere nyansene, og du mister mye av elegansen og de mer delikate aromaene en vin kan gi. Dette gjelder også når vinen kombineres med mat. Alkoholen vil maskere smak i maten, og krydret mat vil oppleves som sterkere. Høy alkohol har en funksjon i et fettrikt måltid der alkoholen bidrar til å løse opp og lette fordøyelsen av fettet.

Alt handler egentlig om balanse mellom alkoholen og vinens øvrige komponenter. Jeg opplever mye oftere at høy alkohol er et større problem enn lav alkoholstyrke. Mange viner, spesielt de røde, har idag altfor høyt alkoholinnhold. Klimaet vårt er varmere, druene høstes sent. Mosten blir stappfull av sukker og resultatet er høy alkohol. Sammen med en dyp farge, konsentrert fruktsmak og voldsom eikekarakter har du oppskriften på hvordan en vin skal oppnå topp-score hos enkelte toneangivende vinkritikere. Og kanskje også hos publikum som glemmer å lytte til vinen. Når noen roper er det ikke lett å høre de som hvisker. jeg vil gjerne lytte. Vil du?

Noen av oss er mer opptatt av smaken på det som er i glasset enn å jage etter prosentene. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar