torsdag 12. januar 2012

Det var en gang et slott som het Château Margaux..


Ja, slik kan man gjerne begynne fortellingen om det franske vinslottets historie. Ingredienser er rike adelsmenn, krig og revolusjon, en amerikansk president og en ung kvinne som plutselig måtte ta ansvar for å videreføre sin fars visjoner.

Château Margaux har eksistert siden 1100-tallet og hadde på den tiden navnet La mothe de Margaux. Landskapet på vestsiden langs elvemunningen Gironde er flatt og de små bakketoppene som bølger seg i terrenget syns derfor godt. Disse bakketoppene fungerte som landmerker og ble gjerne kalt la fite og la mothe. Åsryggen Château Margaux ligger på er for øvrig 24 meter på det høyeste.

I 1152 giftet Eleanor, arvingen til hertugdømmet Aquitaine, seg med Henry Plantagenet, den framtidige kong Henrik II av England. Dette ekteskapet sørget for en gunstig forbindelse med England, noe som senere skulle føre til at viner fra Bordeaux ubesværet fant veien rett inn på det engelske markedet. På denne tiden var det ingen vinstokker på eiendommen, og den var bebodd av mennesker som tilhørte adelen.

Begynnelsen på det Château Margaux vi kjenner i dag startet med Lestonnac-familien. I de ti årene mellom 1572 og 1582 kjøpte Pierre De Lestonnac dusinvis av landområder og det foregikk intet mindre enn 40 jordskifter (justering av eiendomsgrense). Eiendommen ble fullstendig restrukturert disse årene og det ble lagt til rette for vinmarker i stedet for kornåkre. I løpet av dette hundreåret dekket Château Margaux 265 hektar der om lag en tredjedel var avsatt til vindyrking. De samme tallene gjelder i dag. 

I 1787 utpekte Thomas Jefferson, som da var USAs ambassadør i Frankrike, Château Margaux sammen med tre andre vingårder til å være øverst i vinhierarkiet i Bordeaux.
Jefferson skulle som kjent senere bli den tredje amerikanske presidenten. Jefferson var forut for sin tid. I forbindelse med verdensutstillingen i Paris i 1855 kom den offisielle klassifikasjonen av Bordeaux-viner. Vinenes rykte og oppnådde priser var utgangspunkt for listen og Château Margaux er ranket som førstevekst sammen med tre andre slott. De andre slottene er Château Lafite, Château Latour og Château Haut-Brion. Château Mouton-Rothschild ble klassifisert som førstevekst i 1973.

Château Margaux fikk en nedtur etter den franske revolusjonen da eieren Élie du Barry, som for øvrig var bror til den siste elskerinnen til Ludvig XV, fikk kappet av hodet i giljotinen og eiendommen ble ekspropriert. Nye eiere lot eiendommen forfalle før det lykkes Laure de Fumel å kjøpe den. Det varte ikke lenge før frykt for å ende hodeløs førte til eierskifte nok en gang. Laure de Fumel auksjonerte bort eiendommen i 1801 til Marquis de la Colonilla, Bertrand Douat. La Colonilla var mer interessert i sosiale posisjoner enn i vin. Han fikk bygget om herskapshuset til det som troner der i dag og omtales som Médocs Versailles. Mannen bodde aldri selv på slottet.

Flasker fra før vinlusa begynte ødleggelsene sine
Mot slutten av 1800-tallet herjet flere sykdommer vinmarkene, og rundt 1870 angrep den frekke amerikanske vinlusa Phylloxera. Første normale vinhøst kom ikke i gang igjen før 1893. I denne perioden hadde slottet flere markante eiere, bl.a. den spanske bankmannen Aguado og greven Pillet-Will.

I 1920 kjøpte en aksjonærgruppe dannet av Pierre Moreau slottet. Moreau var vinmegler og hadde håndtert kjøp og salg av vin fra slottet siden 1896. Gruppen tok kontroll over driften og introduserte slottstapping som en garanti for ektehet. Mange dårlige årganger og økonomiske krise på 30-tallet førte til salg av aksjer og vinhandler Fernand Ginestet kom på banen. I 1950 hadde han endelig finansielle midler til å innfri alle aksjene. Sammen med sønnen Pierre ble vingården sakte men sikkert omorganisert. Pierres sønn Bernard tok seg av vinsalget og gjorde Château Margaux til en av de mest respekterte bedrifter i Bordeaux.

Epoken Château Margaux er inne i nå begynner med André Mentzelopoulus, en greker som hadde slått seg stort opp på dagligvarer. Han kjøpte Château Margaux av Ginestet-familien i 1977 som ble tvunget til å selge eiendommen etter finanskrisen på 70-tallet.
Mentzelopoulus hadde en ektefølt lidenskap for slott og vinmarkene på Château Margaux og brukte mye tid på å sette seg inn i eiendommen og vinfaget. Han investerte hardt og startet restaurering av både vinmarker og bygninger under oppsyn av den anerkjente ønologen Émile Peynaud. André Mentzelopoulus døde plutselig i 1980, og eiendommen gikk videre til hans datter Corinne som bare var 27 år. Paul Pontallier ble ansatt som sjef for vinmaking i 1983. Han var da 27 år, og hadde aldri drevet en vingård i Frankrike før. Det var et sjansespill, men Corinne ville ha en ung person som hun kunne jobbe sammen med i lang tid fremover og som hadde samme glød som faren. Tiden har vist at samarbeidet ble en suksess. Château Margaux gjør seg like fortjent til sin posisjon som førstevekst i dag som for 150 år siden.

Paul Pontallier da han gjestet Norge i mars 2011




Artikkelen har vært trykket i Appetitt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar