fredag 25. november 2011

En aften med Hubert Weber

Vinmaker Hubert Weber fra Bodegas Weinert i Argentina har nylig vært på Norgesbesøk. Sist vinmakeren gjestet Norge smakte vi vin sammen på en kafé på Bakklandet i Trondheim. Samtalen den gangen gikk blant annet ut på hvor godt vinene hans måtte passe til vilt. Da jeg hørte at Hubert igjen skulle til Norge inviterte jeg like så godt vinmakeren og hans norske importør på middag hjemme hos meg.
Hubert er opprinnelig sveitser, men har de siste 16 årene vært bosatt i Argentina. Hans importør er opprinnelig fra Argentina, men bosatt i Norge. Jeg henter følget på Bårdshaug Hotell. Der plukker vi opp to kasser vin som vi setter i bilen mens vi tar en rask kikk innom den vakre spisestua og biblioteket i det ærverdige, gamle hotellet. Så bærer det utover Strandlandet og om litt kan jeg ønske velkommen til gards.

Hubert Weber (t.v) og Alfredo Ketterer fra Optimum Wines
Vi benker oss rundt spisestuebordet og Hubert plukker fram vin etter vin som han skjenker i glassene våre. Jeg skriver ned noen korte notater på vinene.

Weinert Carrascal 2007
(Varenr. 32404 - Pris: Kr. 125,-)
40 % malbec, 40 % cabernet sauvignon, 20 % merlot. Fruktig, harmonisk blend, mørke bær, moreller, solbær, bjørnebær, krydret med et streif av lakris og lær. Rund, saftig og behagelig i munnen, men med pene tanniner som gir god struktur. Merkes godt i ettersmak.  Røff, men likevel elegant. Middels fyldig mot  fyldig. Smaksrik, følger opp i smak med det samme som duften. Lurer på om vi ikke har årets ribbevin her. Et kjempekjøp til 125 kroner.

Weinert Merlot 2006
(Varenr. 94942 i BU - Pris: Kr. 150,30)
100 % merlot, 3 års lagring på store eikefat. Riedelglass av typen Bordeaux yter ikke merloten rettferdighet mener vår vinmaker. Glasset separerer vinens duft i tre deler. Holder man glasset på skrå og beveger nesen oppover og nedover i duftstrømmen kjenner man frukten nederst, i retning av blåbær, boysenbær, bjærnebær. Dernest følger et lag alkohol før krydder som timian og noe mot nellikspiker legger seg på toppen. Det var snodig. Vinen fremstår nå en anelse stram og tørr, men har god konsentrasjon av frukten. Den har ikke fått den fløyelsmyke stilen jeg husker fra sist jeg smakte Weinert Merlot. Det var 2003-årgangen jeg smakte sist, en harmonisk, rund, moden merlot. Tror den vil utvikle seg positivt med noen år til på baken.

Weinert Malbec 2005 
(Varenr.  94775 i BU - Pris: Kr. 161,-) 
100 % malbec fra gamle vinstokker.  Deilig duft av plomme, kanel, fioler og anisrot.  Ungdommelig og fruktig, mørk  frukt i munnen, men også toner av lær og lakris. Røff og rund på samme tid. Vi snakker her om hvor sensitiv malbec-viner er for temperatur. Hvis vinen skal drikkes uten mat kan den gjerne få noen grader høyere temperatur mener Hubert. Jeg varmer glasset i hendene før Hubert tar over oppvarmingen mens jeg ivrig taster ned inntrykk. Jeg smaker igjen, og vinen er mye rundere og mykere i munnen.

Cavas de Weinert Gran Vino 2004
(Varenr. 94944 i BU - Pris: Kr. 200,- )
45 % cabernet sauvignon, 40 % malbec, 15 % merlot
Weinert har gått over til en ny metode for å vaske fat. Dette fører til mindre inslag av brett* og vinen oppleves renere. 2004-årgangen er midt i endringsperioden, og senere årganger vil  bli enda renere i stilen. Det anes noe brett i duften her, jeg får tak i noe dyrepels. men det er ikke skjemmende.
De forskjellige druenesortene veksler på å dominere. Noen ganger kommer malbec fram, senere mer cabernet. God frukt, anslaget i munnen er mykt og behagelig før tanninene strammer grepet i midpartiet. Mørk frukt kommer godt fram i en lang ettersmak.  Meget god vin. 
(*Brett = brettanomyces - gjærsopp som gjerne betraktes som en forringende gjær siden den kan sette usmak på vinen. Mange hevder dog at små mengder brett i vinen gir den kompleksitet, eksempelvis aromaer i retning lær og dyrepels. Debattene er mange, lange og ikke over på dette feltet)

Cavas de Weinert Gran Vino 1994
(Varenr. 94945 i BU - Pris: Kr.739,60)
40 % cabernet sauvignon, 40 % malbec, 20 % merlot
Flasken ble åpnet til lunsj, når vi smaker den er klokka 18.50.
Hubert forteller at de sluttet å selge 1994-årgangen for noen år siden fordi den virket oksidert. men ettersom tiden gikk vinen reorganiserte strukturen og ble plutselig levende igjen. Det er dette som gjør vin under modning så spennende for meg. Den er levende og gir deg morsomme opplevelser hele tiden.
 1994-årgangen har mye frukt. Pent moden, tørket frukt, fiken, tobakk, soltørket tomat. Fast og tørr finish som vi diskuterer oss fram til å minne om umoden valnøtt.

Weinert Estrella Malbec 1994
(Varenr. 94775 i BU - Pris: Kr. 1200,40)
har ligget 15 år på store eikefat men viser bemerkelsesverdig ung og fin frukt. Saftig, mørke bær, vanilje, brent trevirke, sopp, tjære. En fantastisk vin til drøyt 1200 kroner som viser at Argentina er i stand til å lage elegante viner av signaturdruen malbec.

Hubert Weber Cabernet Sauvignon 2006
(Varenr. 94968 i BU - Pris: Kr. 141,10) 
Hubert har også med en liten overraskelse. Den senere tiden har han holdt på med et lite sideprosjekt ved siden av jobben som vinmaker hos Weinert. Han har laget en vinserie under sitt eget navn, Hubert Weber. Med seg har han Cabernet Sauvignon 2006 som finnes på det norske markedet. Vinen er laget av cabernet sauvignon som kommer fra en enkeltvinmark der vinstokkene er 15 år gamle. Dufter av solbær, jern og mokka, er sødmefull, mørk og konsentrert på smak, med pen struktur der all frukt rammes inn av modne, faste tanniner. Godt kjøp. 



Mot slutten av prøvingen hører jeg en mage som rumler. Det kan være min egen. Det er på tide å prøve vinene til mat. Det første jeg serverer er gravlaks laget av villaks fra Trondheimsfjorden, servert med flatbrød fra Kvikne Hjemmebakeri. Mine gjester virker imponerte. Fisken smaker av sjø og er både fastere og friskere enn oppdrettsfisken de er vant med. De røde argentinske vinene var ikke tingen å prøve til gravlaks. Laksen fikk derfor følge av den greske Claudia Papyianni Alexandra 2010 (varenr. 92755 - Kr. 159,90) Den er laget på Malagousia som har blitt en stadig mer populær drue i Hellas. Drua gir aromatiske hvitviner som minner litt om muskatell, men de er gjerne mindre blomsteraktige og ikke så søte. Denne vinen er fyldig i munnen med pen syre som gir god friskhet. Smak av saftige pærer, fersken og blodgrapefrukt med lang, sitrende finish der frukt og syre blir med hele veien. Til laksen fungerte det greit i forhold til fylde og smak, men den kunne hatt noe mer syre.

Saltbakt flatbiff av hjort kom på tallerkenen. Dette var bedre å brynes seg på enn laks for de røde Weinert-vinene. Hjorten er usedvanlig kortreist. Den ble skutt noen hundre meter fra spisestuebordet, og har hengt noen dager på Geita, et par kilometer unna. Nå må hjorten finne seg i å testes mot alle Weinert-vinene. 

Vi tester forskjellige viner, smatter og diskuterer hvordan de passer til maten.
Merlot-vinen blir litt for tørr, lam hadde passet bedre, men alle de andre fungerer veldig godt. Weinert Malbec 2005 er en favoritt Nydelig til Orkdalshjorten. Begge 94-årgangene fungerte strålende med det modne aldringspreget i retning sopp, nøtter, tørket frukt og brent trevirke. 

Til slutt setter jeg fram de lokale ostene Grotteost fra Hitra og Tilsiter fra Orkladal Ysteri. Hubert, som er fra Tilsiterens hjemland, synes det er spennende. Han beskriver Tilsiteren som slik osten smakte i Sveits for 50 år siden og mimrer om bestefarens kokekunster hjemme i barndommens Sveits.

En hyggelig kveld nærmet seg slutten og taxi ble bestilt til de to herrene. Jeg konstaterer at Bodegas Weinert fortsatt leverer kvalitet til en god pris. Neste gang jeg smaker gjennom Weinert-vinene håper jeg å befinne meg under Argentinas sol med en solid biff på tallerkenen. Jeg vet jo nå hvordan de smaker til trøndersk hjort.

Bacchus fikk ikke være med, men fulgte sørgmodig med fra dørstokken

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar