søndag 27. mars 2011

Legender på glass – del 4: Finalen

Vi rydder vekk tallerkenen, og gyver løs på det vi kan kalle finalen, det dramatiske høydepunkt. Stor dramatikk var det kanskje ikke, men høydepunkt, ja, det var det absolutt.

Det er tid for å dra til østkanten og til Cheval Blanc. Vi er i Saint-Emilion, men på grensen mot Pomerol.
Druesammensetningen er cabernet franc og merlot, med førstnevnte som dominerende.

1934 Cheval Blanc
Ungdommelig, rik nese. Det slår meg igjen hvor ungdommelige alle disse vinene er. De er selvfølgelig ikke ny, ung frukt, så ungdommelig blir feil ord egentlig. Men en ungdommelig 77-åring i mennesketermer vil bety det samme. Ja, den er gammel, men den framstår som yngre og mer livlig enn alderen skulle tilsi. 

En veldig annerledes vin enn vestsidevinene. Den er fyldig og svært rund i munnen. Nesten ikke tanniner, bløt og sødmefull, mangler litt på struktur, men er veldig imponerende ift alder. Rik, men med litt slapp frukt. God vin, men hadde ventet mer. Kanskje er jeg litt sliten etter maten? Kanskje ble overgangen fra vest til øst litt brå? Eller har jeg blitt for kresen? Poengsummen ligger og vaker +/- 90.

1966 Cheval Blanc
Dette var andre saker. Lovende nese, animalsk, kjøttfulle kirsebær, ungdommelig denne også. Kommer stadig flere ting. Fin friskhet, kompleks med røde bær, plommer, hint av fiken, tobakk, anis og pasjonsfrukt. Rik vin med god frukt og silkemyke tanniner. Flott balanse og struktur, alt pakket inn i en solid pakke. Mmm
97

Vi går til siste vin for kvelden. Her er vi i Pomerol. Vi er forsatt på østsiden, i en appellasjon som er mindre enn Saint-Emilion. Enkelte av vinene herfra er noen av verdens mest ettertraktede. Ch. Petrus er en, Ch. Latour a Pomerol en annen.

1961 Latour a Pomerol
Jeg begynner å skrive intens. Her dufter det mye. Den er kompleks; animalsk, mye lær, anis. Så kommer det sigar, tobakk og hele pakka. Aaah, for en duft. Etter litt tid kommer det fram en blomstret aroma også. Å, hvor jeg gleder meg til å smake...
Fantastisk struktur, modne og myke tanniner men som likevel biter seg fast i siden. Rund vin, sødme i frukten, men ingenting som stikker seg ut som upassende søtt. Ekstrem lang, rik og sammensatt. Mørke, små bær, solbær, mye av det samme som nesne gir løfte om. Tanninene lager en ramme rundt det hele. Kompleks. Jeg har vanskelig for å finne ord for å beskrive denne vinen. Svært elegant og vellaget. Blir ikke ferdig med denne.

På engelsk har de et uttrykk som kalles epiphany: 
An epiphany (from the ancient Greek ἐπιφάνεια, epiphaneia, "manifestation, striking appearance") is the sudden realization or comprehension of the (larger) essence or meaning of something. 
Jeg vet ikke hva det kan oversettes med på norsk, men Latour a Pomerol 1961 er for meg Epiphany! 
For aller første gang: 100 poeng

Da jeg rusler ut i den Oslonatten, som holdt hele 10 grader denne kvelden, lurte jeg på om jeg befant meg i Paradis. Ikke fordi Oslo er så fantastisk, bevaremegvel, men fordi disse vinene var himmelske. Så en liten bønn fra meg til den som måtte styre med vinvalget i etterlivet, erke-sommelieren eller hva han nå kan kalles. Når jeg dør, hvis jeg er veldig, veldig snill framover, kan jeg få slike viner til middag hver dag da?


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar