torsdag 11. november 2010

Konferansehotell suger

Jeg har tilbragt to dager på Rica Hell i Nord-Trøndelag. Dette er et av Norges største kurs- og konferansehotell. Jeg er her på, jepp, akkurat, en konferanse. Nok en gang slår det meg at jeg ikke liker slike hoteller i det hele tatt. Jeg ankommer til lunsj. I spisesalen møtes lukten av halvgamle, svette menn og bugnende lunsjbord. Sultne folk sjokker seg langsomt frem mens de balanserer bittesmå fat med haug på. Lunsjbordet ser imponerende ut, men det er bare på liksom. Prøv en eggeomelett, eggerøre eller en pai på et konferansehotell. Traurige greier. Hønene som legger denne typen konferanse-egg må være av gummitypen som piper når hunden tygger på den. Slike høner legger nok disse gummiaktige eggene som brukes på konferansehotell. Hvorfor brukes ikke ordentlige egg? Kunstig eggepulver har ikke noe med god mat å gjøre.

Denne høna kan bestilles hos www.birkemo.no

På kvelden serveres festmiddag til drøyt 100 personer. På papiret en ganske imponerende meny med både kamskjell fra Hitra og kalv fra Røros. Men på tallerkenen er det ikke like imponerende. Kamskjell er alltid godt, men det begynner å bli litt kjedelig. Jeg har spist kamskjell til forrett på diverse hoteller i årevis. Finn på noe nytt, vær så snill. Røkt sik med pepperotkrem eller noe sånt. Noe nytt, noe annet. Kokkene har antakelig tenkt det samme og prøvd seg på kreativt tilbehør til kamskjellene. Men det er ikke særlig vellykket. Jo flere smaker, jo mer spennende ser ut til å være tanken. Her var det soyasaus, syltet gresskar i firkant, avocadokrem og blodgrapefrukt i trekant i skjønn forening. Sa jeg skjønn forening? Det var nok en slags forening, men skjønn var den ikke. Vinfølget var Chardonnay L fra Laroche. (varenr. 6358 - kr.101,90) Enkel, søfransk chardonnay. Syrefattig, tam, lite fruktkonsentrasjon, totalt mangel på eleganse, kort ettersmak der kun alkoholen sitter igjen i svelget. Ja, ja.

Hovedrett kommer inn, og kokken viser igjen sin fascinasjon for geometriske figurer. En stor firkantet kloss med noe som var laget av potet. Smakte ikke potet men skulle visstnok være det. Kanskje sånn potet som er laget av gummihøne? Vet ikke. På toppen av klossen lå en oval potetskive. Den var litt rå. Kalven fra Røros kom i en rull med en søtlig smak innrullet. Det var ganske ok. Ved siden av lå det en butt pølse laget av lam. Den var smaksrik, passe fet og krydret med friske urter. Måltidets høydepunkt. Til høyre lå det en bananformet bakt løk og en båtformet terrin antakelig av sellerirot eller noe med gul gele på toppen. Nok en gang mange smaker som ikke nødvendigvis harmonerte. Likevel godkjent i min bok. Men så var det vinen. Marques de Chive Tempranillo Crianza (varenr. 11248 - kr. 89,90) ble skjenket. I det hele tatt å komme på å velge denne vinen til kalv vitner om manglende kompetanse og respekt for mat- og vininteresserte hotellgjester. Rund vin, middels fyldig, blottet for syre og tanniner, kunstig sødladen frukt som minner mest om hjemmelaget solbærsaft. Hjemmelaget sombærsaft hadde forresten vært å foretrekke. Ettersmaken varer dessverre en stund, og det kunne jo vært bra hvis den hadde vært noe god. Det er den ikke. Det var jo ingen frukt der, bare emmen vanilje fra fatet.

Herre min skaper, hva er det de tenker på på dette hotellet? Serverer man kalv og kamskjell og presenterer mat og vin med både kokk og sommelier (eh??) bør det være bedre enn dette. Dette var bare trist. Unnskyldningen om at konferansegjester ikke er særlig interessert i vin holder ikke. Det er ikke noe rart de ikke er interessert i vin når de blir servert sånt skvip som dette.

Selve logistikken på hotellet er meget god. Det skal de ha. Alle gjester får blide smil og går hverken sultne eller tørste. Dynene er gode og det er rent og pent. Men maten og særdeles vinene som serveres er under en hver kritikk. Gjør noe med det!


4 kommentarer:

  1. Når du skriver, er det greit å få med årgangene.
    Jeg har smakt fine, friske utgaver av Charonnay L, men, det forutsetter at de er fersk (les siste årgang).

    SvarSlett
  2. At man bør få med årgangen er jeg helt enig med deg i. Denne gangen fikk jeg ikke med meg det, men jeg regner med at det er gjeldende årganger fra polet vi fikk servert, dvs 2009-årgang på Chardonnay L. Det var ingen feil med tanke på feil/for lang oppbevaring av flasken. Den var ikke reduktiv på noe måte. Jeg synes Chardonnay L har vært noe slapp før også, og registrerer at gårsdagens utgave bekrefter mitt tidligere inntrykk. Jeg har en høy toleranse for syre, og foretrekker syrefriske viner. Dog var den bedre enn den røde, som forøvrig mest sannsynlig er 07.

    SvarSlett
  3. Noen ganger er kanskje også kunden for opptatt av å presse ned stk. prisen til det absolutte minimum. Det beste resultatet er å ha en vininteressert kunde som selv velger vinene som skal serveres. Jeg har kun spist fra menyen på dette hotellet og det var grei mat uten at måltidet satte varige spor i hjernebarken. Jeg hadde uansett nylig en lignende opplevelse på SAS hotellet i Bergen med viner plukket ut kun etter kriteriet laveste pris . . . .

    SvarSlett
  4. :) Fantomet er hard mot de harde (gammelt jungelord). Potensielt gode råvarer bør behandles med respekt, det har nok kokk og sommelier glemt.

    SvarSlett