mandag 12. juli 2010

Vinmarkens ødeleggere

Om vinteren sliter skogeieren med elg som spiser skudd på grantrær. Hjorten forsyner seg i gras og kornåkrene. Frukt- og bærdyrkere plages av fugler og insekter som alle ubeskjedent forsyner seg av avlingene.

Drua gjør seg attraktiv ved å sende ut dufstoffer. ”Kom og spis meg, jeg er så deilig at” sier den. Håpet er selvfølgelig å reprodusere. Drua, og alle andre kultiverte planter for den saks skyld, er helt uten omtanke for bonden som steller for den.

Visste du at kenguruer er et stort problem for vindyrkerne i Australia? Spesielt nydyrkede områder med unge planter er utsatt. Blader og skudd er en delikatesse for de spretne dyrene. Området bør gjerdes inn før vinmarken blir anlagt. Gjerdene er høye og med piggtråd øverst.

I Nord-Amerika volder hjortevilt hodebry. De spiser blader av vinplantene og feier gevir på vinstokkene. Streng viltlovgivingen i noen områder gjør det vanskelig å beskytte seg mot ødeleggelse og ta ut skadedyr.

Oregon og Canada trøbler med bjørn. I California er det vaskebjørnen som forsyner seg grovt av modne druer.

I Arizona er klapperslange observert i vinmarken. Har du lyst til å plukke druer der?

Sør-Afrika har brysomme bavianer, og i Tyskland stormer villsvin høsteklare vinmarker på jakt etter modne druer. Markene kan beskyttes med gjerder. De er svært solide, kostbare og må også graves et stykke ned. Svin er som kjent gode gravere.

Så er det alle gnagerne. Kanin og hare tygger bark og blader. Vånd og mus lager ganger rundt plantens røtter, og vanskeliggjør tilførsel av vann og næring. Botemidler er skyting, giftåte og feller.

Fugler er et problem overalt. De spiser druer hele sesongen. Verstingen blant fuglene er stæren som kan spise mellom 60-80 g. druer pr. dag. Fugleskremsel med lydeffekter og nett over drueplantene er vanlig der plagene er størst.

I vinmarkene i Beaujolais på 1800-tallet brukte de armbrøst med leirkuler som de skjøt på fuglene. I tillegg til å ta ut skadedyrene sikret de også dagens middag!

Artikkelen har vært trykket i Nationen i 2005

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar