onsdag 21. juli 2010

Ja til vintester i aviser

Senterpartiets Kjersti Toppe er frustrert over vintester i aviser og blader. Dette fremgår av gårdsdagens sak i Dagsavisen. Les saken her. Det må gjøres "politiske innstramminger på slik medieomtale" hevder Toppe som synes produktomtaler, øltester og vinanbefalinger er ekstremt og bryter med alkoholreklameforbudet.

Som vinskribent er jeg selvsagt riv ruskende uenig i dette. Jeg har stor sympati for de som er rammet av alkoholisme, både direkte og indirekte, så det er sagt. Men jeg er uenig i at avisenes vinjournalistikk fører de store horder på ville veier i alkoholismens klamme grep. Jeg mener også det er vel så ekstremt at det forsøkes å legge politiske begrensninger på et journalistisk område i pressen. At hengehuer fra det religiøse vestland skal diktere hva slags journalistikk avisene skal ha er uakseptabelt og minner meg om holdninger hos regimer jeg ikke ønsker at landet vårt skal sammenlignes med.

Jeg er særdeles lite opptatt av alkoholen. Jeg er opptatt av vin. Jeg elsker å bruke sansene til å utforske lukter og smaker. Jeg bryr meg om hvor vinen kommer fra, hva slags jordsmonn druene har vokst i, hvilken metoder man har brukt for å lage vinen. Jeg bryr meg om vinprodusenten og hvilke filosofier som ligger til grunn bak deres produkter. Jeg har et genuint ønske om å vekke folks interesse for gode smaker og flotte viner. Jeg ønsker at folk skal utforske nye smaker og lære om vinene og deres særtrekk. Jeg ønsker at folk skal kjøpe ei flaske god vin som de kan drikke til et måltid, tilberedt i ro og mak. Jeg ønsker å veilede i hva slags mat som kan passe til vinene. Jeg vil at folk skal kjøpe et par-tre forskjellige flasker til helgen, istedet for å tylle i seg den samme treliteren uke etter uke. Jeg har besøkt en mengde vinprodusenter opp gjennom årenen. Ingen av dem har snakket om at de først og fremst vil få folk fulle. Ingen av mine kollegaer har en skjult agenda om å alkoholforgifte nordmenn.

At avisenes vinanbefalinger påvirker salget av vin er det liten tvil om. Først og fremst ved at folk velger andre merker enn det de i utgangspunktet hadde tenkt. "Jeg skal kjøpe meg to flasker rødvin på torsdag. Skal jeg kjøpe det vanlige eller skal jeg prøve de to nye vinene jeg leste om, mon tro?" Resultatet er det samme. To flasker vin havner i handlekurven okke som.

Tilbakemeldinger til meg som vinskribent er at jeg gjør det lettere for folk å velge. Jeg smaker for dem slik at de ikke trenger å gå gjennom alle merker selv (forøvrig: jeg spytter). Så kan de lese mine notater for å se om det er noe som kan passe deres smak og humør. Jeg har erfaring og kompetanse for å hevde det jeg gjør om vin.

Det er trist at vi har en kultur her i landet som er til de grader fokusert på alkohol og fyll. Avholdsfolket er selvsagt svært opptatt av fyll og alkohol. Festkulturen i Norge er røff og uheldig. Helgefylla med voldsepisoder og overstadig berusede mindreårige er et problem. Men løsninga er ikke forbud eller å lukke øynene for at svært mange mennesker setter pris på slik forbrukerjournalistikk (for det er forbrukerjournalistikk).

Løsninga er et normalt måteholdent forhold til alkohol i hele det norske samfunnet. Du kan nyte ditt glass med god samvittighet, nyte livet, duftene og smakene i vinen. Glede deg over den gode samtalen og et godt måltid. Disse tingene får man ikke til hvis man er beruset. Da er sansene sløvet og tankene ulne. Du trenger ikke drikke deg full. Det bør ikke være noe mål.
Det er vinglede jeg prøver å formidle i mine vinspalter. Er det så galt da?

Dette bildet er fra et besøk i vakre Moseldalen i november og det får meg til å tenke på sitatet til Leonardo da Vinci:

"Jeg tror man finner mye lykke hos mennesker som er født i nærheten av gode viner."

1 kommentar:

  1. Du skriver at "Løsninga er et normalt måteholdent forhold til alkohol i hele det norske samfunnet."

    Jeg er helt enig, og jeg tror ikke man oppnår noe slikt ved den gjentatte mistenkeliggjøring, mystifisering og fremmedgjøring av alkohol.

    Jeg tror all denne fremmedgjøringen av alkoholen vs. samfunnet nettopp bidrar til de problemene Toppe trekker frem.

    Eirik

    SvarSlett