lørdag 23. mai 2009

Hellas - mer enn Retsina

Ah, hvor deilig det er å komme hjem. Siden 7. mai har jeg vært i Frankrike, Italia og Hellas og hodet er så fullt av gode opplevelser at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Jeg tror vi starter med Hellas, og Vest-Peloponnes. Jeg kom hjem sent i går kveld etter to svært intense dager med smakinger av viner laget av druer som ikke er dagligdagse. Rundt 300 druesorter med vanskelige navn finnes i Hellas. Assyrtiko med sine syrlige hvite viner, innsmigrende røde av aghiorghitiko, aromatisk moscophilero, som for øvrig høres ut som en sykdom som overføres av mygg. "Hva feiler det Dem da? Nja, jeg tror jeg har fått moscophilero etter et besøk i Hellas..." Vel, tilbake til druene: Enkel, men forfriskende hvitvin av Rhoditis, kraftigere hvitviner av Robola (som også høres ut som en skummel sykdom når jeg tenker på det). Mavrodaphne er mest kjent for søte dessertviner, men benyttes også i spennende røde viner. Vi startet besøket med en minimesse der 15 produsenter viste sine viner. Mye godt, mye med middels kvalitet og noe som ikke kan kalles annet enn dårlig. Godbiten var søt Mavrodaphne of Patras Gran Reserve fra produsenten Clauss i 1979 årgang. Intens og søt, med kompleks og lang ettersmak av tørket frukt og nøtter.
Lunsjene på reisen var altfor lange, og vi ble derfor alltid liggende etter skjema. Neste stopp var besøk i en vinmark på 900 moh (bildet over) og omvisning og smaking i vinkjelleren hos Antonopoulos. Etter en lengre busstur og et lynkjapt skift på hotellet var det middag og smaking med den greske Master of Wine Konstantinos Lazarakis. Middagen var langtekkelig strakte seg utover kvelden, og da desserten kom på bordet var klokka kvart over tolv.

Morgenen etter var det godt med en liten dukkert i havet før dagen startet. Med en temperatur på 16-17 grader var det oppkvikkende nok til å ta fatt på mer busskjøring. Vi skulle til Mercouri Estate. Et vakkert sted med nydelige viner. Et navn verdt å merke seg. Nok en lunsj med tilhørende smaking presentert av vår utmerkede greske MW ga oss innblikk i flere spennende druesorter og vintyper fra den vestlige delen av det greske fastlandet. Vi avsluttet vår reise i Olympia denne dagen. Dette stedet er praktfullt, både historiske og kulturelt sett. Man innser virkelig hvor liten og ubetydelig man egentlig er idet historien omfavner oss i all sin storhet.

Vi kjører inn i den greske solnedgangen med kurs for vår siste middag og gresk musikk. En virkelig lærerik reise.

1 kommentar:

  1. Heisann!

    Scanna nettet på jakt etter informasjon om Mercouri's olivenoljer (som vi jo fikk et eksemplar av under besøket).
    Så dukket denne bloggen opp. Artig :).

    Dine betraktninger rundt det første måltidet i Hellas var for øvrig helt korrekte.

    Allan

    SvarSlett