lørdag 31. januar 2009

Perpignan på plakaten

Det er mange timer siden jeg sto opp klokka tre i natt for å fly til Barcelona. Litt kluss med terminal A og B (jeg kom på A, sjåføren min ventet på B) gjorde oss litt forsinket og vi sneglet oss gjennom trafikken og omsider har vi tilbakelagt de noen og tyve milene hit til Perpignan. Innsjekking på hotellet New Christina var enkel. Jeg fikk en nøkkel, ferdig med det. Ingen skjema, ingen "her er frokostrommet". Jeg spurte hvor jeg skulle gå til rommet. "Tre dager" svarte han. Det skyldes kanskje min dårlige fransk, eller så lå rommet et godt stykke unna. Han smilte ihvertfall. Jeg fant rommet. Det er slitt og gammelmodig, men sengen er god. Med dyne! Det er deilig, da slipper jeg å ligge i de stramme franske konvoluttene man vanligvis ender opp i. Gratis tråløst internett er det også på rommet, og jeg er såre fornøyd.

Klokka åtte blir jeg hentet for å spise middag på La Table. Dette er et ganske nytt sted, og det er populært. Når vi går derfra er det så fullt at vi må klemme oss mellom gjester som nærmest står og sitter oppå hverandre. Det er ikke så rart at dette er populært. Maten er upåklagelig. Vi startet med to munnfuller med butterdeig. Den ene med pølse, den andre med noe annet fyll. Forrett var lun blekksprut eller akkarsalat med balsamicoeddik og olivenolje. Hovedretten var lam, en sånn kjøttbit der ribbena stikker opp. (Hjelp meg den som vet hva det heter, kommer ikke på det her og nå) Helt perfekt rosa, smaksrikt og saftig. Potetgrateng, muligens med chevre ved siden av. Dessert var en kraftig sjokoladefondant med syltet sitrusskall ved siden av. Dette var en uformell aften med et tredvetalls importører. En mengde viner ble servert, men bare til forlystelse, ingen offisiell smaking. Jeg tror jeg rakk over 14 viner, og notatene ble bare så som så. Det kan være skrivefeil i navn her også, for kråketerne på arket er ikke helt tydelig å lese. Noen årganger er også utelatt. Det begynte med Mas Amiel Le Plaisir 2006. (grenache blanc, maccabeau) Mineralsk og lang, noe petro på nesen. ren og pen. Neste var den eikede, hvit grenache Les Pins 2004 fra et kooperativ. Fyldig og fatpreget vin, men for eiket for min smak. Mas Cristine 2007 var en fruktig og ren vin med god lengde. Neste vin, Les Pieres Plates var syrlig og anonym. Vi går over til røde viner, og starter med den fruktige TP3. Grei vin, medium i alt. Les Arenes de Granit kommer fra jernholdig terroir, og hadde utpreget duft av gamle solbær. Den har stor personlighet, men jeg synes ikke den er videre elegant før godt ut i ettersmaken. Interessant med terroir-preget. Mas Beaux Soleil Rouge er kraftig, nesten viltpreget smak. Høy alkohol som skjemmer i finish. Domaine Rossignol Berenice 2006 kommer fra Les Aspres, et område jeg har en halvskreven sak om som jeg har planer om å utforske nærmere. Vinen er vellaget og god men mangler noe særpreg til å komme fra noe de betegner som "cru". Dette må jeg utforske nærmere i dagene som kommer. Dom. de Schists 06 er kraftig og mineralsk. En god vin. ch. de Rey med vinen xxx (kan tyde en S og en q i notatet)har en rund stil, med varmt krydder og sørfranske urter på smak. Vi går over til dessertvinene. Jeg er nå så stuptrøtt at jeg knapt klarer å holde øynene åpne. Men notat blir det. Cazes Ambre 1996 er knallgod. orangefarget, med sitrus og honning i munnen, med en lang ettersmak med hint av mandler til slutt. Nestemann: Cave Cases de Pene Hors d'Age er en grenache fra Rivesaltes. Fyldig og nøttepreget, men likevel ung og ren frukt under. De to beste VDN. Tilslutt to røde Maury-er. Dom. dernier Bastion er fyldig og fruktig, med svakt plastaktig oksidert preg. maury Vieille Reserve 1995 har jeg vært borti før, og nå som da synes jeg denne er en basic greie det ikke er mye å si noe om. God å drikke, men ikke noe for tankene. Min bordkavaler fortalte at han likte å drikke en hel flaske slik etter middag. Gjerne sammen med en sigar. Den var så lett å drikke fordi den var søt og uten syre. Her tror jeg det er store kulturforskjeller som bunner i tradisjoner. Nettopp fordi den mangler syre synes jeg den blir tam, og fordi den er så søt kan jeg ikke tenke meg å drikke mer enn ett glass av den. Interessant. Nå har klokka passert midnatt, og det er på høy tid å ta kvelden. God Natt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar