onsdag 28. januar 2009

Mine tanker om Goa og India

Ved reisens slutt er det tid for en kort oppsummering av mine inntrykk av dette folkerike, store landet som kalles India. Eller iallefall den lille delen som heter Goa.
India er et spennende land, fylt med mange motsetninger og forskjeller. Veldig u-europeisk, og det er jo ikke så rart i og med at det er i Asia. Veldig overveldende og vanskelig å beskrive. Kaotisk og tilsynelatende uorganisert. Menneskene er fantastiske. Blide, omsorgsfulle og sosiale. Vakre mennesker med pene ansikter og smil. Alltid rene i klærne. Kvinnene skaper en stor kontrast i bybildet med sine skinnede sarier i klare, flotte farger mens bakgrunnen er både rotete, støvete og skitten. Vår erefaring da Maria ble syk viser disse folkenes sanne natur, og det er noe vi innesluttede nordmenn kan strebe etter.

Turisme er alltid på godt og vondt. Det skaper økonomi, men det vil aldri bli helt rettferdig.
Miljøet er et kapittel for seg. En ting er alt søppelet og holdninger til å ta det opp etter seg. Tror faktisk ikke turistene er de verste på den fronten. Vi ser det godt etter søndagene da indierne har hatt utflukt på stranda. Det flyter av papir, skitt og lurt, brukte tamponger og annet ekkelt. Men vi turister sørger for vår del av miljøsyndene. Her vi bor er det grønne plener som vannes hver dag. Dette går av sparsomme vannressurser i området. Det samme gjelder svømmebasseng og alt det vannet vi bruker til å dusje og vaske oss med. Vann på flaske lager masse plastavfall. Vi har på disse 14 dagene kastet minimum førti plastflasker, kanskje over femti.

Fattigdommen er svært synlig her i India. De små, fattigslige hyttene er i sterk kontrast til større gjestehus og villaer som står rett ved siden av. Mon tro om det er press på disse folkene som bor slik. Om utbyggingsselskapene ønsker disse folkene vekk for å bygge større, finere og mer. Selskapene kontrolleres antakelig fra Mumbai og Dehli, og det er kanskje ikke så mye som blir gitt tilbake til lokalbefolkningen annet enn noen arbeidsplasser (hvis de lokale får arbeid på disse stedene) og at turistene legger igjen penger på lokale spisesteder og kjøper tjenester som skreddersøm og massasje, og diverse ting de selger. De store reiseselskapene, som Apollo som vi reiser med, tar også vekk noe av tjenestene de lokale kan tilby ved å arrangere turer selv. Jeg kunne tenke meg å finne ut mere om hva dette betyr av inntektstap for lokalbefolkningen, og hva reiseselskapene gjør for skape en bærekraftig turisme. Dette er et ansvar de må ta, og de må synliggjøre det.
Den fattigdommen vi så i Goa er selvfølgelig bare som å skrape med neglen i overflaten i forhold til de virkelige slumproblemene i India. Det er tankevekkende.

Drikke
På drikkefronten fant jeg ikke så veldig mye spennende. 14 dagers ferie med mye mindre vin enn på en vanlig uke, det er sjelden kost. Vinen har et stykke igjen før den når opp på et anstendig nivå. I hvert fall de jeg smakte. Det må tas høyde for at de antakelig forlater vinprodusenten i en annen forfatning enn det vi har fått i glasset. Varme er vinens store fiende, og når temperaturen sjelden kommer under 30 grader sier det seg selv at selv de beste vinene taper seg svært raskt. Serveringstemperaturen er enten kjøleskapskald eller svært varm, for både rød og hvit.
Kingfisher-ølet er godt. Lyst og lite bittert, men også svært enkelt. Ingen kompleksitet og tydelig masseprodusert. Passer til maten og som tørstedrikk.
Whiskyen er også god. Vi har bare prøvd Signature whiskyen, men det er et kvalitetsprodukt som man ikke skal kvie seg for å kjøpe. En slik flaske ble da også med hjem i kofferten.

Etter en ukes tid hjemme er jeg ikke i tvil. Jeg har lyst til å reise tilbake til India, gjerne på en rundtur for å se mer av landet. En annen ting jeg har bestemt meg for er å bli fadder i et av hjelpeprogrammene for barn. Jeg kan ikke hjelpe alle ut av fattigdom, men jeg kan gjøre litt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar