lørdag 17. januar 2009

De første dagene i Goa

Da har vi ankommet India. Goa skal være India Light, og ikke fullt så kaotisk som resten av India. Da jeg sto på flyplassen i går lurte jeg nok litt på det. 26 grader varmt og fuktig. Masse vakter. Etter å ha blitt pent geleidet fra fly til terminal av menn med maskingevær og rifler, som barna synes var henholdsvis tøffe (Torstein) og skumle (Maria) gikk vi gjennom den første av flere pass/visumkontrollen. Vi fikk lov å entre landet, og fortsatte videre for å plukke opp kofferter i et systemløst og kaotisk bagasjesystem. Men det gikk bra det også. Så var det tid for å veksle til seg litt rupis. Jeg sendte mann og barn ut, og gikk for å veksle i ei hektisk valutabu. «Change money?» sa de. «Yes» sa jeg. Men hvor mye, mon tro. Jeg gikk for noen hundre US dollar. Visa-kortet ble trukket, og de indiske pengene, helt nystrøket, ble telt opp. Først fikk jeg to store bunker på et par-tre centimeter. «Oi, mye penger» tenkte jeg. Nå har jeg nok vekslet litt for mye. Jeg pakket ned kort og penger, og skulle til å gå. "Wait madam" fektet vekslemannen. Du skal ha mer. Jeg begynte å bli noe svett på dette tidspunktet. Så kom det en stor bunke til, og en liten haug femhundre rupier han telte opp. Lommeboka ser rimelig velfylt ut med 22000 penger i hundre-og femtilapper. Jeg må innrømme at det føles ikke riktig. Her kommer vi. Rike turister som kan stappe penger i bunkevis i veska uten å blunke, mens en masse mennesker lever i fattigdom. Det bryr vi oss ikke om, bare vi har det bra. Det føles ikke godt å innse at selv om man føler seg rimelig rettferdig så gjør man ikke nok for å utjevne fattigdommen i verden. Hvorfor? Fordi man ikke vil akseptere å senke sitt eget forbruk og standarder.
Etter masse mas ble vi kjørt til leiligheten. Golden Sands er et utrolig sted. Sirissene gnikket sin tropiske sang, Maria syntes det var skummelt. Bassenget er rett utenfor leiligheten. Inne er det stort og lyst. Fin stue med kjøkken og et velfylt kjøleskap. Master soverommet er gedigent med flatskjerm og bad. Barna bor i andre etasje, med fint rom, eget bad og balkong. Se bilder fra leiligheten her. Var det noen som snakket om å gi avkall på luksus isted? Hmmm. Trøtte etter nesten ett døgn på reisefot gikk vi til sengs klokka 1.30 indisk tid, som er 4,5 time foran norsk tid.

Den første ordentlige dagen bestemte vi oss for å ta det rolig. Vi skulle møte guiden klokka 12, og det var ikke mye å finne på før det. Ungene var interessert i svømmebassenget så det måtte vi prøve aller først. Hos møtet med guiden bestilte vi to utflukter. En Typisk Goa, med krokodillesafari, tempelbesøk og kryddersti. Den andre turen vi skal på heter Jungelboken, og er besøk i elefantleiren Shanti med overnatting i leirhytter. Det gleder vi oss til.
Deretter gikk turen ned til stranden. Nydelig, med hvit sand og palmesus. Langsmed sandkanten står det restauranter på rad og rekke, såkalte shacks. Dette er bare små buer med menn inni som lager mat til sultne turister. Vi prøvde en, og fikk vår første smak av India med hver vår curryrett. Barna spiste grillet kylling. Vi hadde tenkt å rusle hjemover, og samtidig gå innom en butikk for å kjøpe vann, godteri og litt pålegg. Men veien vi gikk på tok oss hverken hjem eller til noen butikk. Vi gikk og gikk mens veien ble stadig mer traffikkert av mopeder og biler i full fart. Mopedene hadde gjerne to-tre passasjerer. Av og til hele familier, med mannen som sjåfør, kona sidelengs med sin lange, fargerike sari og med barn i fanget. Ganske skummelt å se på. Til slutt kom det en taxi som forbarmet seg over oss. Vi ba ham kjøre til en butikk som solgte vann. Det gjorde han. Vann var faktisk det eneste det gikk an å kjøpe i denne butikken. Så kom vi oss hjem, gjennom kriker og kroker og svinger og stråhytter og lilla villaer og kuer og hunder og mennesker som sakte sleper seg rundt i sitt nærområde i varmen. Dette er den indiske landsbygda og shopping er ikke noe en landsens indier bryr seg om ser det ut til. Litt vanskelig for oss som har leilighet med selvhushold. Vi får egg, syltetøy, ost og brød levert på døra, men kunne tenke oss litt mer mat til å lage lunsj og middag selv.
Det var godt komme hjem til boligen. Rune sov en dupp, mens jeg og ungene gikk ned til bassenget igjen. Til slutt endte vi dagen på stranden med middag hos Joel i hans shack. Koselig sted uten gulv; bare stoler og bord rett i sanden, med glorete lys rundt på «veggene». Torstein ble kamerat med eieren. Han hadde Portugal-skjorta si på og fotball forener liten og stor av alle farger. Vi bestilte biff, men fikk noe som kanskje innehar rekorden i seighet. Det var riktignok gjort forsøk på mørning, ved å hamre løs på kjøttstykket slik at det så helt ferdigtygd ut. Det var en utfordring å tygge den likevel. Drakk en kjøleskapskald shiraz fra Goa til. Ok, men ikke det helt store akkurat.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar