fredag 9. desember 2016

En god bok og litt vin


En bok med lekre oppskrifter sammen med en flaske god vin, det må vel være den ultimate julegaven til noen som er interessert i mat og drikke. Men hva? Heldigvis vet jeg akkurat hva du skal kjøpe: Vennemiddag av Ole Martin Alfsen og en (eller flere) av OMA-vinene.

Ole Martin Alfsen har en beundringsverdig merittliste i mat&vin-verden. Han er kjent fra TV-programmet Firestjerners middag og matkassesuksessen Godt Levert, har vært en drivkraft i Kulinarisk Akademi, har ansvar for mat & vin-utdannelsen i Vinmonopolet, skrevet entusiastisk om vin i mange publikasjoner og ja, hva er det han ikke har gjort. Nå er han altså aktuell med en ny barolo og en ny kokebok.

Jeg har ganske mange kokebøker. 2 x 80 cm hyllemeter for å være nøyaktig. Veldig mange står stødig i disse to hyllene og blir bare tatt fram en gang i mellom for inspirasjon. Noen få blir brukt jevnlig og har både fettflekker og slarkete perm. Kokeboka Vennemiddag av Ole Martin Alfsen kan fort havne i den siste kategorien med favorittkokebøker. Helst uten fettflekkene da, men den slarkete permen tror jeg nok jeg skal få til.

Første gangen bladde jeg bare fort gjennom for å få et førsteinntrykk. Det var mange appetittvekkende matbilder og godstemning-bilder fra kjøkken og spisebord. Tekstene var oversiktlig satt opp og skriften var lett å lese. I tillegg til oppskrifter var det tips og triks, drikkeforslag og et eget kapittel med tilbehør. Hvor mange ganger har man ikke lurt på hva man skal ha som tilbehør? Lurt.

Andre gangen jeg bladde gjennom fikk jeg lyst til å lage flere av rettene og invitere venner på middag. Oppskriftene kommer med tips om hva som kan forberedes i god tid og om variasjoner man kan gjøre for å, ja, for å få litt mer variasjon. Beskrivelsene av fremgangsmåte er lettforståelig og detaljerte slik at helt vanlige hverdagskokker kan forstå dem, men ikke så barnslig banalt at flinkere kokker rister på hodet. Drikketipsene kan jeg nikke godkjennende til. Det nevnes ingen konkrete navn og vinmerker, men vinstiler, områder og egenskaper man skal se etter i vinen eller ølet. Innimellom dukker det opp sider med kokkelære som stekeskolen, hva man gjør hvis alt går galt og hvordan sette opp en arbeidsstasjon for å få ting til å gå så smidig som mulig. Jeg må innrømme at jeg rødmet litt blygt over at jeg sikkert har det noe mer rotete på kjøkkenet når jeg lager mat enn det herr Alfsen sikkert synes jeg skulle ha. Jeg klarer sjelden å konsentrere meg om bare en ting av gangen.
Konklusjonen må bli at det er egentlig ingenting jeg ikke liker med denne boka. Til og med registeret er fint.

Tredje gangen jeg tok fram boka var det for å skrive handleliste...



Men det er altså ikke bare mat det dreier seg om. Ole Martin har også de senere årene vist at han kan lage knakende gode viner. Importør Lars G. Rein-Helliesen hos Gaia Group forteller at det tok sin tid å overtale Ole Martin til å lage egen vin. Forutsetningen for å si ja var at han skulle være med i hele prosessen – fra utvelgelsen av druene, blenden, vinmarkene, fat, alt. Nå består OMA-serien av 7 viner i alle farger. I tillegg til de tre omtalte er det Langhe Nebbiolo, Barbaresco, Rosato fra Gattinara og Rosé fra Provence. Ole Martin er med fra utvelgelsen av vinmark til flasken står på bordet. Det høstes gjerne fra flere parseller og etter tradisjonell vinifikasjon blendes og spisses cuveene.


Den splitter nye baroloen lages på druer fra tre kommuner. Hoveddelen av druene og ryggraden i vinen er druer fra Barolo som gir et solid trøkk, mens Castiglione bidrar med saftighet. Druene fra Serralunga tilfører den siste finessen. Vinen blir vinifisert hos Giovanni Rosso i Serralunga.

OMA Barolo dufter en salig blanding av kirsebær, skogbunn, fioler, roser, krydder, kanel, bittelitt asfalt og dyrepels hvis man kjenner godt etter med nesen langt ned i glasset. Fyldig vin med god friskhet i frukten og noe strenge tanniner, dog modne. Ikke noe grønt preg her. Smak av kirsebær over tørket frukt og litt lakris. Kraftig og vellaget barolo av god kvalitet. Dette er hel ved.

OMA Barolo DOCG 2012
Varenr. 6846401 i BU (pt inne på 14 pol) - Pris: Kr. 375,-


OMA Barbera d’Alba har vært på markedet en stund og har en stødig plass i basisutvalget. Også her er vinen laget i kjelleren hos Giovanni Rosso. Ole Martin velger, blander og vinifiserer, mens Davide Rosso er konsulent og teknisk utfører. Vinen har en herlig fruktig duft, kirsebær- og skogsbærbonanza med ørliten marsipan-touch. Middels fyldig og ueiket barbera med forfriskende, saftig og sursøt rød frukt, milde tanniner og lang ettersmak. Perfekt fredagsvin til pizza eller en ordentlig spaghetti bolognese der sausen har fått koke lenge. Har du 150 kroner du skal kjøpe vin for bør du bruke dem på denne.

OMA Barbera d’Alba 2015
Varenr. 878701 i Basis (244 pol) - Pris: kr. 150,-



OMA Rheingau Riesling kommer fra den anerkjente produsenten Kloster Eberbach i Rheingau. Ole Martin sendte her en beskrivelse av stilen han ønsket å lage til Dieter Greiner, direktør på Kloster-Eberbach. Deretter ble det gjennomført en blindsmaking av en lang rekke ublandede baseviner. Etter nitidig arbeid endte man opp med en blend fra vinmarken Raunthaler Gehrn, laget fra en del av vinmarken som er dyrket med minimal beskjæring som Ole Martin hevder "gir flere og luftigere klaser som reduseres gjennom en tidlig green harvest. Druene får da tykkere skall og sitrende fasthet i finish som jeg synes er uimotståelig!"

Nydelig floral intensitet på duft, gule epler, mineraler og streif av petroleum. Tørr vin med flott konsentrasjon, skarp og pikant syrlighet, smak av saftig, rødt eple og sitrus. Vellaget vin med stor intensitet både i duft og smak. Utmerket Rheingau Riesling. Denne ble forøvrig testet til fårikål laget på villsauen Maja som titt og ofte har forsynt seg med kaprifol, tagetes og utsøkte rosenknopper gjennom sommeren. Det var en utmerket match.

OMA Riesling 2014
Varenr. 2237701 i BU (pt inne på 30 pol)- Pris: 169,90








De omtalte vinene er produktprøver fra importør.

torsdag 1. desember 2016

Torsdagstipset: Italiensk kraftkar


Taurasi er en av Italias kraftkarer. Den kommer fra Campania og er laget på den lokale druen aglianico. Den refereres ofte til som barolo fra Sør-Italia, og har mange likheter med den mer kjente vinen fra nord. Taurasi er full av syre og tanniner, duften kan minne om barolo med roser, tjære og tobakk, men med mer moden frukt. På grunn av den stramme strukturen krever en Taurasi lagring, og riserva-utgaven kan ikke slippes før etter fire år hvorav ett år på fat. 

Mastroberardino er en av de mest anerkjente produsenten i området og ønsker å fremme tradisjonelle viner laget på lokale druer. I tillegg til aglianico står det også fiano di avellino, greco di tufo, falanghina, piedirosso og coda di volpe i porteføljen. Mastroberardino var den første som tappet Taurasi på flaske, og i en periode fram til begynnelsen av 90-tallet den eneste. Radici Taurasi ble laget for første gang i 1986 etter nitid undersøkelser av hva slags jordsmonn, jordstruktur og soleksponering som ville gi best druer. Vinmarken er rundt 20 år gammel, ligger på 550 moh med sør-østlig eksponering og vinstokkene har kalkoholdig leire rundt føttene.

Selv om de tradisjonelle verdiene er viktige er Mastroberardino også opptatt av innovasjon og moderne kvalitetsteknikk. Vinene skal bevare sin identitet, men likevel ha dagens kvalitetsstandard. Håndplukkede druer, klassisk rødvinsvinifikasjon med lang tid på drueskallet før vinen ligger 30 måneder på fat av fransk og slovensk eik. Videre ligger vinen 36 måneder på flaske før den slippes ut av kjelleren. Mastroberardino Radici Taurasi Riserva er nå i 2007-årgang på polet og er pent utviklet. Massive tanniner, men de er avrundet og ikke aggressive. Mørk frukt blandet med sviske og tobakk på smak, en frisk syre løfter frukten og demper tanninene. Strålende vin som utvikler seg i glasset og blir mer og mer kompleks. Kan fint drikkes nå, men har mye å vinne på lagring. Produsent foreslår 50 år+, men dette er i det meste laget etter min mening.

Den lett rustikke stilen passer godt til gryter av et solid kjøttstykke som får koke lenge. Fungerer også utmerket til en god viltmiddag (elg, hjort) og grillet, marmorert kjøtt.

Mastroberardino Radici Taurasi Riserva 2007
Varenr.: 1053001i basis (kat. 6)
Pris: Kr. 314,90
Palmer Group

Aglianico-vinmark i Campania (ikke hos Mastroberardino)


mandag 21. november 2016

Litt på druen?


Noen ganger sitter jeg og undrer meg på hvordan det går an å være så interessert i et produkt som er laget av druer. Druer! En fruktfatingrediens. Jeg er overhodet ikke opptatt av appelsinbåter og kiwi, men druer. Det er rart. En klaterplante med fruktklaser opptar timesvis av min arbeidsdag og jeg bruker titusenvis av kroner på å lære så mye som mulig om denne planten, om hvordan den dyrkes, høstes og alt som skjer senere etter druen har forvandlet seg til dette vidunderlige produktet vi kaller vin. Når jeg tenker etter så er det ikke så rart likevel. Det finnes knapt en plante som er mer kulturbærer enn vinplanten og med slik en mangfoldighet at det alltid er mer å lære og la seg fascinere av. 

Visste du for eksempel at druer er den frukten som det dyrkes mest av i verden? Hele 80 % av disse druene går til vinproduksjon, mens resten er spisedruer og druer som brukes til rosiner, druejuice, syltetøy og druekonsentrat.
6000 år gamle druesteiner i Georgia
Drueplanten er en av våre eldste kultiverte planter. Bibelen forteller at Noah plantet druer etter syndefloden. Noah begynte å dyrke jorden, og han plantet en vinmark. (1 Mos 9, 20). I neste vers drikker han seg full og kler av seg i teltet sitt, men det trenger vi ikke gå nærmere inn på.

Under et besøk i Georgia for noen år siden så jeg 6000 år gamle druesteiner i en bolle. På grunnlag av studier av slike gamle druesteiner finnes det historiske bevis på utviklingen av menneskers bruk og kultivering av druer fra mange tusen år tilbake. Sett i perspektiv av at man selv er på jorda, tja, forhåpentligvis i rundt 80 år, er det ufattelig lenge.

Druer kommer i mange størrelser, former og farger. De kan være små og store, runde, ovale eller nesten flate. De kan være nesten svarte, lilla, mørkeblå, lysere blå, blodrøde, rødlige, rosa, gulrosaoransjeaktige, mørkegule, lysegule, grønne, lysegrønne.Vindruer er ofte mindre enn borddruene vi kjøper i butikken. Noen er ikke større enn en stor ert. Det sies ofte at små druer er bedre enn store. Det er mest smaksstoffer, antioksidanter og fenoler i skallet, og mindre druer gir mer skall i forhold til fruktkjøtt.

Fruktkjøttet inneholder saft som med noen få unntak er lysegrå. Vinens farge kommer nemlig fra drueskallet. I druesafta finner vi sukker, vann, smakskomponenter og syre. Sukkerinnholdet bestemmer hvor mye alkohol det kan bli i vinen. 
Garvestoffene kommer fra skall, stilk og druesteiner. Det er oftest to steiner i drua og sjelden flere enn fire. Druesteinene inneholder bitre oljer og vinprodusentene prøver derfor å unngå å knuse disse. 

Det finnes tusenvis av druesorter. Disse kan inndeles i to hovedgrupper: amerikanske og europeiske. De europeiske har stramt skall som tett omslutter druekjøttet, mens de amerikanske har løsere skinn. Det er den europeiske arten Vitis Vinifera som er den best egnede til vinproduksjon. Navnet betyr vin-bærende drue og det er denne arten som har alle de kjente sortene som cabernet sauvignon, merlot, pinot noir, chardonnay, riesling, sauvignon blanc og alle de andre.

I 2012 kom den eminente boken Wine Grapes av Jancis Robinson, Julia Harding og José Vouillamoz som tar for seg 1368 forskjellige vindruer. Her står det alt man trenger å vite om verdens vindruer og boka er nesten i daglig bruk her i huset. Den er i salg hos bokhandlere med en velutstyrt vinbokhylle, på Amazon og den kan også lastes ned for iBooks her.

Georgisk raritet hvis navn ikke renner meg i hu
Sauvignon Blanc, Casablanca, Chile
Vidal, hybrid. Canada
120 år gammel aglianico i Campania, Italia
Drueklase som akkurat er ferdig med å blomstre og begynner å få bittesmå druekart.

fredag 18. november 2016

Skal det være et lite glass portvin?



– Jeg har fire portviner her. Vil du smake de? Importør Chaeos er på tråden, og minutter senere sitter jeg på Kalas og Canasta på Bakklandet i Trondheim med fire portviner foran meg. Den alltid blide servitøren Jon Anders har kommet bort med et lite fat med en ny stiltonost de har fått tak i, og foran meg står fire glass med portvin fra Churchill’s.

Det er alltid en passende tid for litt portvin, og når det bare er fem uker igjen til jul er det ekstra passende med en fredagsanbefaling på de gode, søte portugisiske dråpene.
Den vakre Douro-dalen er hjemstedet for portvin. I de bratte skråningene ned mot Douroelven klorer druestokkene seg fast så godt de kan mens den hete solen gir høye sukkerverdier. Portvin er ofte laget av druer som vokser litt hulter til bulter i vinmarken, spesielt i gamle vinmarker. Det kalles gjerne ”field blend” og prosentandeler av de ulike druene er da bare et anslag. Det er rundt 40 tillatte druetyper i portvin og de vanligste er touriga nacional, tinta roriz, tinto cão, tinta barroca, touriga franca og tinta francisca.

Mekanisk fottråkking
Når druene er plukket er det om å gjøre å få ut mest mulig farge og smak på kort tid siden druene bare gjærer noen få dager før druebrennevin tilsettes. Tidligere ble druene fottråkket i store sementkar siden menneskefoten er et fint redskap som ikke knuser druesteinene. I dag er det ofte (men absolutt ikke alltid) automatiserte innretninger som etterligner menneskefoten i dette arbeidet, og det brukes også andre mekaniske metoder. Når brennevinet tilsettes stopper gjæringen mens det enda er mye sukker igjen i vinen. Man har da to  hovedvalg, enten lagres vinen på fat i lengre tid eller den tilbringer mesteparten av tiden fram til konsum i flaske. Disse to hovedkategoriene har mange underkategorier. Portvin finnes i billige, kommersielle varianter og i sukkersøte, lekre Ruby-utgaver. I andre enden finnes eksklusiv årgangsportvin som trenger 10-20 + år før den kan drikkes og fatlagrede viner av typen tawny som er drikkeklar når den lanseres. Tawny er blanding av forskjellige viner som er blandet sammen av en dyktig blender. Eldre viner i blandingen gir tørket frukt, nøtter og kompleksitet, mens yngre viner bringer inn friskhet. De enkleste tawnyene har ingen aldersbetegnelse, mens de mer aldrende vinene kommer som 10, 20, 30 og 40-åringer. Aldersbetegnelsen representerer gjennomsnittsalderen på vinene.


Flaskene på bordet denne gangen kommer fra Churchill’s, et ungt portvinshus som ble etablert i 1981 av John Graham. Navnet Churchill’s er etternavnet til kona, Caroline Churchill. Paret ville lage portvin med en egen identitet og de kaller det for boutique eller artisan-viner med en helt egen stil. Tradisjonelle viner med en ungdommelig ånd er mottoet.

Churchill´s Dry White
Varenr. 682702 – pris: kr. 199,00 (50 cl)
Hvit portvin er laget av grønne druer, og her er blandingen 25 % rabigato, 25% gouveio og 50% malvasia. Selv om den kalles tørr har den 40 gram sukker per liter og er nærmere halvsøt enn tørr. Etter gjæring har vinen ligget 10 år på eikeliggere og fått en gylden, lys farge. Sødmefull i anslaget, en fruktig vin med en blanding av gule plommer og tørket sitrusskall, med en tydelig nøttekarakter og frisk, tørr avslutning. Bør serveres avkjølt. Passer utmerket til nøtter og ost, samt som aperitiff og i drinker.

Churchill´s 10 Year old Tawny
Varenr. 396702 – pris: kr. 249,90
Tawny portvin er lagret på eikeliggere og har en lettere og mer raffinert stil enn ruby port som er lagret på tank eller flaske. 10 år gammel Tawny portvin har en god balanse mellom frisk fruktighet og lagret karakter, så også her. Fargen er rubinrød, og vinen har en lekker duft med mørke og røde bær i blanding. Søtlig vin, god konsentrasjon, hasselnøtt, romkake og rosiner på smak. En prima kandidat til julens tunge fruktkake med masse tørket frukt og nøtter, samt alle 7 de sorter småkaker. Anvendelig vin til assorterte oster.

Churchill´s Tawny 20 Year Old
Varenr. 3963502 – pris: kr. 329,90 for 50 cl
Her er en vin av en helt annen dimensjon enn 10-åringen. Ytterligere ti år på fat har gitt flere lag til frukten. På duft er det syltede moreller og forfriskende rips, valnøtter, karamell og vanilje. Middels fyldig og konsentrert vin, fortsatt ungdommelig med mye frisk frukt, blandet med rosiner og fiken, valnøtter og et lite bitterstreif  á la mørk sjokolade. Nydelig vin til kraftige oster eller bare et lite glass foran tv’n, peisen eller i selskap med en god bok.

Churchill´s  Late Bottled Vintage (LBV) 2007
Varenr. 3963401 – pris: kr. 279,90 for 75 cl
Dette er en Late Bottled Vintage (LBV) som er lagret på fat i fire år før den tappes på flaske og lagres videre. Vinen tappes ufiltrert, og selv om den er drikkeklar nå kan den fortsatt ligge noen år i kjelleren. Produsenten foreslår å dekantere vinen (ufiltrerte portviner har gjerne litt bunnfall) og lufte den et par timer før den skal drikkes.
Denne flasken, i den gode 2007-årgangen, har vært åpen siden dagen før, men er fortsatt noe lukket på duft. Det er mørk frukt her, men den er ikke særlig sjenerøs. I munnen er opplevelsen annerledes. Masse bjørnebær, morellkompott, mokka og et streif av svart pepper. Nærmest et kjølig fruktpreg med en god porsjon friskhet. Flott konsentrasjon, rik og søt, men langt fra klissete. Lang og fast ettersmak. Denne taklet stilton-osten med bravur og vil også fungere utmerket til de mørke, svampete sjokoladekakene.

Produsenten tipser også om at bunnfallet bør ta vares på for å brukes til å krydre kjøtt eller som en liten smakstilsetning i sauser.

Churchill’s White Port (630604 – kr. 89,90) og ruby typen Churchill’s Reserve Port (324604 - kr. 79,90), finne også på små flasker som inneholder 2 desiliter. En super gaveidé til jul eller hvis en stor flaske blir for mye.


mandag 14. november 2016

SLIK blir du kvitt tannin-skrekken


Det er et slags virus som går om dagen. Det har fått utvikle seg lenge og har nå spredd seg til det ganske land og til alle folkelag. Den store tanninfrykten har tatt fullstendig overhånd. Hvis dette får lov til å fortsette er det en reell fare for at store deler av den vindrikkende delen av nasjonen vil utvikle Phobia Tanninium - en irrasjonel fobi mot all slags vin som ikke føles glatt som saft i munnen.

Fra 1995-2004 jobbet jeg i Vinmonopolet. Symptomene på folkesykdommen viste seg allerede da, men de senere år har det fått blomstre fritt og utfolde seg uhemmet. Godt oppmuntret av leverandører som spiller på denne frykten og lanserer vin der "lite garvestoffer" er fremste salgskriterie. Et gyldent eksempel er den udrikkelige Falling Feather Ruby Cabernet, en vin som ligger på salgstoppen med et årlig salg på opp mot 1,3 millioner liter. Polekspeditørene griper etter denne så fort tannin-spørsmålet kommer opp. Om ekspeditørene er drittleie spørsmålet eller bare late vites ikke, men det er ihvertfall lettvint, man slipper å tenke og viruset får uhindret spre seg videre.

Jeg ble klar over hvor vanvittig dette har blitt da jeg for en stund siden hadde en vikardag på mitt hjemmlige pol. Kunder i hopetall spurte etter tanninfattige viner og valgte bort mine anbefalinger fordi kakeskjemaet på hyllekanten visste for stor del tannin. Noen undersøkende spørsmål senere kom det fram at de fleste ikke hadde en spesiell grunn til å ønske tanninfattig vin, og når de forklarte hva slags vin de likte og hadde likt i fortiden hang heller ikke det sammen med vin lav på garvestoffer. Her er det noe feil. Noen har skremt store deler av folket til å tro de ikke tåler tanniner.

En viktig del av min vinfilosofi er å alltid tenke på hva kunden/leseren ønsker, og ikke la min egen personlige smak avgjøre. Folk må selv få bestemme hva de liker og jeg vil ikke sette meg til doms over noen smak. Men et sted går grensen. Vinmonopolet og importører er naturlig nok opptatt av salgstall, men man må også utdanne kundemassen til å velge gode viner. Man må hjelpe kunden til å utvikle sin egen smak og skape eventyrlyst til å prøve nye ting. Det synes jeg en spesialkjede som Vinmonopolet bør gjøre. Ønsker man å drikke god rødvin må man godta at de inneholder tanniner. Målet er ikke å drikke de mest tanninrike vinene, men å ikke være så redd for tanniner. De er ikke farlige.

Så i beste Dagbladet-stil:

SLIK blir du kvitt tannin-skrekken

 

Mange skumle tanniner i disse glassene
1. Først må du glemme alt det rare du har hørt om tanniner, garvesyre og garvestoff og som du ikke forstår noe av. Tanniner er ikke farlig. Tvert i mot. De gunstige antioksidantene sitter i skall og steiner, og ikke i de mange tilsetningsstoffene som er tilsatt for å få nedstrippet, skvipete vin til å smake som en rund, sødmefull og fyldig vin. Jeg hadde vært mye mer redd for disse stoffene enn for tanninene.

2. Ikke hør på venner som med tørr-i-kjeften-retorikk advarer mot tanniner og legger ut om sine fæle opplevelser og dundrende hodepiner dagen derpå.

3. Frykter du hodepine av rødvin - prøv å spise noe annet tanninrikt for å se om det er de stakkars tanninene som har skylda: rabarbra, mørk sjokolade, te og blåbær. Ingen snakker om den fryktelige hodepinen de får etter å ha spist pannekake med blåbærsyltetøy, gjør de vel? Mest sannsynlig er det noe annet du reagerer på. Jeg har forresten lest at man kan få forstoppelse etter stort inntak av garvestoff siden det kan tørke ut slimhinnene i tarmen, men har dog aldri hørt noen som har klaget på dette. 

4. Som i all eksponeringstterapi er en gradvis tilnærming til det man frykter en lur strategi. Man trenger ikke begynne med purung barolo og styrte en sagrantino for å bli dus med tanniner, men derimot gå gradvis opp et hakk på skalaen for hver ny vin.

5. Når du nølende velger en vin med mer tanniner, kan det være en idé å teste ut den skumle, nye tanninvinen sammen med mat. Vin er en utpreget måltidsdrikk, og mange matretter trenger en vin med tanniner for at det skal matche. Prøv tanninrik vin både med og uten mat og se hvordan vinen endrer seg.

6. Hvis du fortsatt vil ha vin uten snev av tanniner og syre så må du avgjøre om du faktisk liker vin i det hele tatt. Kanskje skal du drikke noe annet?


torsdag 27. oktober 2016

Torsdagstipset: Den kraftige, den leskende og den lekne

I ukens hastige torsdagstips får du forslag på den kraftige, den leskende og den lekne. Alle tre finnes i polets basisutvalg.

 

Den kraftige
Château Coufran har vært i polyllene i en menneskealder og er stadig et godt kjøp. Denne merlot-dominerte Bordeauxvinen fra Haut-Medoc er svært vellykket i 2009-årgangen med stor fylde, god konsentrasjon og sødmefull, moden frukt.  Mørke bær, lakris og snev av lær på duft. Bløt og rund vin med smak av moreller, plomme og hint av solbær. Moderat syre, god lengde med en fast finish. Meget god viltvin, spesielt til hjort.

Château Coufran 2009

Varenr.: 3463701 i Basis (kat. 4)
Pris: Kr. 269,90
Ekjord


 




Den leskende
Østerriksk sjarmør laget på de lokale druene blaufränkisch og St. Laurent. Spontangjæret og ufiltrert med intens duft av røde bær, nykokt råsaft, kirsebær, krydderurter, nesle og svart pepper.  Middels fyldig, bløte tanniner og en frisk, sursøt syre. Lettdrikkelig og god vin med leskende saftighet. Godt kjøp!

Meinklang Burgenland Red 2014
Varenr. 5202401 i Basis (kat. 4)
Pris: Kr. 139,90
Non Dos


 
Den lekne

Hos A.A. Badenhorst Family Wines skal alt gjøres så naturlig og tradisjonelt som mulig. Secateurs Chenin Blanc 2015 er en velduftende chenin blanc med aroma av bivoks, epleskall og aprikos. Fyldig vin med kremet munnfølelse og smak av gul frukt, melon og mandler. Lekende syre som gir vann i munnen, noe kompleksitet og lang, flørtende ettersmak.

Secateurs Chenin Blanc 2015
Varenr.  1695701 i Basis (kat. 4)
Pris: Kr. 156,90
Autentico

torsdag 20. oktober 2016

Torsdagstipset: Cantina Segreti Reserva 2014 - mye vin for penga

Denne ukas torsdagstips står i billighylla, og til 110 kroner flaska får du vanvittig mye vin for pengene. Fredagstacoen er sikret!

Jeg vet ikke hva det er med Casa Santos Lima i Portugal. De lager uhorvelig mye vin, de lager uhorvelig mye vin til svært gunstige priser og de lager uhorvelig mye vin til gunstige priser som er veldig god. Jeg tror jeg skal sette de på besøkslista mi, for dette må jeg snart finne mer ut av.

God kvalitet til rimelig pris er mantra hos Casa Santos Lima. Selskapet er familieeid og henter druemateriale fra ca. 390 hektar vinmarker i Lisboa, Algarve, Alentejo, Douro og Vinho Verde. Hjemmesiden viser fram intet mindre enn 103 forskjellige viner og årlig produksjon ligger på 8 millioner flasker. 90 % av produksjonen går til eksport til 50 land.
Her hjemme har merker som Quinta da Espiga, Bons-Ventos og Portuga hatt en jevn popularitet i mange år. Selv har jeg ofte Alentejo-vinen Valcatrina og Algarve-vinen Al-ria stående i min hylle for hverdagsvin. Ofte vil slike volum-produsenter av billigvin få det til å rykke litt i vinsnobb-foten. Men man kan ikke alltid forsyne seg på øverste hylle. Av og til er det greit å bare drikke noe som er enkelt og godt.

Cantina Segreti Reserva 2014 var nyhet i september. Denne vinen kommer fra Lisboa og er laget på touriga nacional, syrah og cabernet sauvignon. Dufter av skogsbær, moreller og plomme som er på vei til å bli sviske. Fyldig, rund og bløt vin med god konsentrasjon, smak av sødmefulle mørke bær, plommemarmelade, vanilje og krydderier. Snille, myke tanniner, men likevel en fast munnfølelse som strammer opp. God friskhet. Lang ettersmak der frukten sitter hele veien. Skal jeg trekke for noe må det være den kjedelige, gammelmodige etiketten.
Foruten fredagstacoen vil denne vinen passe til grillet kjøtt, krydrede gryteretter og lam.


Cantina Segreti Reserva 2014
Varenummer: 5444801 i Testutvalg -  finnes på lager i 65 butikker
Pris: Kr. 109, 90

Vareprøve fra United Brands